Teatersjef Alex Scherpf ønsker seg fem urpremierer i det første driftsåret for Kilden.
Teatersjefen
Teatersjef Alex Scherpf har aldri vært plaget av beskjedenhet. Nå er det enda mer armer og bein og vyer enn ellers – selv om det er fire år til bygget står ferdig.
Teater- og konserthuset Kilden blir et eksperimentelt hus, både i form og innhold. Ulikt alt annet på våre breddegrader.
– Får vi det til, blir vi historiske, sier Scherpf.
Og det er han ikke i tvil om at de gjør og blir, den svartsynte optimisten med de uregjerlige krøllene.
– Vi kriger på alle fronter. Han tenker på styret, prosjektledelsen, departementene og arkitektene. Og de tre institusjonene – Kristiansand Symfoniorkester, Agder Teater og Opera Sør – som bedriver en slags byggeprosessborgerkrig.
Det er slik det er og må være. Klinger krysses, men Scherpf presiserer at blodet ikke flyter.
– Det er en utfordring å skulle bli samboere og utvikle en felles organisasjon. Med en kulturhusdel i tillegg blir det ikke enklere, jeg håper vi snart får på plass en kulturhusdirektør, det blir en svær Ole Brumm-jobb: Kilden skal favne det meste; fra internasjonale stjerner, Bjørn Eidsvåg og Rune Andersen, til Lindesnes Trekkspillklubb og mange andre som vil fylle salen med folk og kassa med penger. Så kommer alle de ikke-kommersielle, Kulturskolen, Barne- og ungdomsteateret, Vågsbygd
videregående og Samsen-miljøet – de gjør et utrolig viktig arbeid blant barn og unge. Og så er det altså oss tre faste samboendeinstitusjonene. Jeg håper kabalen går opp, sier Scherpf.
Han håper og tror at Kilden blir et drømmehus. Et bygg med moderne utstyr, gode arbeidsforhold, solide synergier.
– Vi trenger dyrt, topp moderne utstyr, men prosjektet har lite penger – det er alltid der krigen står. Jeg er betenkt. Bygget må leveres som et drømmehus, ellers blir det aldri ferdig. Jeg vet hva snakker
om, på dagens teater tok det tretti år å få kulisse-kjøreport. i tretti år bar vi digre konstruksjoner opp og ned trapper.
– La oss forutsette at det blir et drømmehus?
– Det sitter langt inne, vi trenger noen millioner. Jeg er redd vi kan spare oss til fant. Mulighetene er enorme hvis vi får midler. Hardhendt sparekniv fører til dyrere drift. Hver gang en bit av huset fjernes, tar man bort en mulighet.
– Kan vi likevel drømme om drømmehuset?
– Okei, la oss tro det blir et drømmehus, innerst inne tror jeg jo det – jeg gleder meg som en unge! Da girer vi opp! Vi inviterer lokale skribenter til å levere manus, vi har masse gode skrivefolk i landsdelen. Og så setter vi opp fem lokale urpremierer det første driftsåret. Fem urpremierer, skjønner du!? Med sju hundre mennesker i salen kveld etter kveld og en jubel som får det bølgete taket til nesten å slå krøll på seg.
Teatersjefen blir svett i panna og blank i øynene under cap-en. Han ser for seg fremtidens gode liv. For teaterfolk og publikummere, for byen og regionen.
I dag spiller Agder Teater «en suite»; fortløpende kveld etter kveld til det ikke kommer flere publikummere. I det nye huset vil Scherpf også spille i repertoir eksempelvis hver lørdag og søndag i tre måneder. Matineer for barn, eksempelvis. Eller små kabareter, eller, eller, eller…
Skal Scherpf leve opp til ambisjonene, må dagens 34-tallige stab økes. Noen blir avgitt til fellesskapet, Kildens merkantile avdeling og driftsorganisasjon.
– Jeg ser for meg et lite, fast og lokalt forankret ensemble. Og så håper jeg vi får plass til et lite «laboratorium» – stedet for de unge, gale og uberegnelige. Vi kan ikke la talentene drive gatelangs, vi må gjenopplive Rugekasseprosjektet fra 90-tallet. Vi tok inn talenter, gav utfordringer og hjelp til dem som ikke kom inn på Teaterhøgskolen i første runde. Janne Formoe, Henrik Rafaelsen, Ole Johan Skjelbred, Lene Elise Bergum og Lars Funderud Johannesen er eksempler på at investeringen var lønnsom.
– Hva er et teater, i dette tilfellet Kilden, for deg?
– I alle fall noe mer enn en bygning. Og det blir Kilden-bygget. Et teater med kaiplass, bare tenk hva det kan brukes til. Når jeg går på teater vil jeg bli overrasket, jeg vil skjønne noe, føle meg intelligent. Jeg vil felle en tåre eller bli forbanna – gjerne begge deler. Kilden skal være det, et hus for snørr, tårer og rasende utbrudd. Og mye, mye, mye mer, sier Alex Scherpf.
Et drømmehus, kort og godt.
