− Nå vil det vise seg om teori og praksis stemmer overens. Jeg er spent, men ikke nervøs, sa driftsansvarlig Øivind Holum da den 40 tonn tunge og 32 meter lange ståldrageren skulle heises på plass mellom Teatersalen og Konsertsalen – med 16 millimeters klaring på hver side.
Et løft for Kilden
På Kilden-kaia står ei diger mobilkran og et titalls gulkledde ingeniører og andre byggefolk. De venter spent på sannhetens øyeblikk.
Det øyeblikket inntrer når den 32 meter lange, 6,5 meter høye og 40 tonn tunge ståldrageren skal lirkes på plass mellom Teatersalen og Konsertsalen – med 16 millimeters klaring på hver side!
Meter for meter løftes den gigantiske konstruksjonen oppover og blikkene følger etter.
Hadde det ikke vært for at snøføyka krever votter og hansker, hadde de sikkert bitt negler, hele gjengen.
− Jeg har holdt på med stål og konstruksjoner siden 1968. Jeg er stolt over at AF Gruppen lot meg bli med på dette, det er like spennende og utfordrende hver gang, sier driftsansvarlig Øivind Holum.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Kranfører Åge Nordvik har løftet både tyngre og større før – men sjelden med større krav til presisjonen. – God planlegging, presisjon og flinke folk, det er helt avgjørende, sa han da kolossen var på plass.
Nesten julekveld
Han er spent, omtrent som et barn på julekvelden.
− Ja, jeg er spent, men ikke nervøs. Dette er ikke bare et tungt løft, men også en av en av de mest krevende konstruksjoner jeg har vært borti på mange år. Bjelken skal bære hele takkonstruksjonen for mellombygget og dessuten en betydelig del av bølgeveggen. Hele teamet har vært samlet, alt er planlagt og gjennomgått i detalj, både prosessen og vektene, forklarer Holum.
De kompliserte operasjonene går sjelden galt, det er Holums erfaring. Da er konsentrasjon og fokus skjerpet, planlegging og trening gjennomført til minste detalj.
− Mindre, hverdagslige operasjoner går oftere galt. Da har ikke folk det samme fokus, de tar ting på hælen og rutinen, sier Holum.
Det er derfor han bare er spent og ikke nervøs.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Mange av AF Gruppens ingeniører og andre medarbeidere fulgte operasjonen med stor spenning, og kunne konstatere at alt gikk akkurat slik de hadde beregnet og tenkt.
Ikke noe for norske veier
Den enorme stålkonstruksjonen er produsert i Finland, skipet til Sverige og transportert på lastebil gjennom Sverige og Danmark. Det norske veinettet er ikke dimensjonert for 32 meter lange slep. Vegdirektoratet krevde politieskorte og så mange andre tiltak at transporten i praksis ble umulig.
Forprosjektet startet med en stålbjelke på 17 tonn, etter hvert viste kalkylene at det var nødvendig med grovere dimensjoner og altså ei vekt på 40 tonn. Det er Multiconsult i Kristiansand ved Odd Arne Moi som har hatt ansvar for prosjekteringen og alle beregningene av stålbjelken. På Kilden-tomta ble elementene skrudd sammen med seks hundre bolter og muttere.
− De passet på millimeteren i hullene, alle boltene. Det ligger nøye beregninger og atskillig ingeniørkunst bak denne drageren, sier Holum tilfreds.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Store, sterke anleggsfolk blir nokså små i sammenlikning med den digre stålkonstruksjonen.
Lite slingringsmonn
Bak spakene i det lille kranhuset sitter Åge Nordvik og er ikke det minste nervøs. Han har heist både større og tyngre ting enn denne stålbjelken, men innrømmer at 16 millimeter klaring på hver side ikke gir all verdens slingringsmonn.
Han sender en vennlig tanke til værgudene, snøfillene i lufta er til å leve med – det viktigste er at det ikke blåser. Det spraker beskjeder i telefonen hans, fra mennesker som blir små høyt der oppe som stålet nå befinner seg. Han justerer kranarmen en tiendedels grad, løfter noen centimeter og venter på nye beskjeder.
Gode forberedelser – flinke folk
− Alt er enormt godt forberedt her på Kilden, eksempelvis de digre betongklossene som kranføttene mine hviler på. De ble planlagt i mai i fjor, alt da visste de at krana i dag skulle stå akkurat her jeg står nå, sier Nordvik.
Og legger til at folkene er flinke og lette å samarbeide med.
Han får stålbjelken på plass på de to betongfundamentene høyt oppe på Teater- og Konsertsalveggene. Han lårer den forsiktig ned på gummiputene som ligger øverst på fundamentene.
− Nå er belastningen fire tonn, meddeler Nordvik over radioen til arbeidskarene som henger i kurvene høyt der oppe.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Gummiputer og akustikk
Rent midlertidig blir bjelken festet med 16 solide bolter til betongen. Men de skal fjernes etter hvert. De førti tonnene skal ”flyte” på gummiputene og ikke berøre veggene – også det av hensyn til akustikken og for å forhindre at lyd forplanter seg gjennom betongen og ut i stålet.
Driftsansvarlig Øivind Holum, AF Gruppens prosjektleder Hans Olav Omnes og alle de andre på Kildens kai senker skuldrene og nikker tilfreds til hverandre.
Hadde det ikke vært for vottene, tror jeg operasjonen hadde fått applaus – til tross for inhabiliteten…
Ståldrageren mellom de to store bygningskroppene skal bære taket til mellombygget og store deler av bølgeveggen.
