Dirigent: Julian Rachlin
Solist: Tianwei Yuan , fagott
W.A. Mozart: Symfoni nr. 35, «Haffnersymfonien» (1782)
W.A. Mozart: Fagottkonsert (1774)
Johannes Brahms: Symfoni nr. 1 (1876)
Denne konsertkvelden byr på et møte med KSOs 1. fagottist Tianwei Yuan , i W.A. Mozarts elegante fagottkonsert fra 1774.
I løpet av en sommernatt i 1782 komponerte Mozart sin 35. symfoni for å markere at sønnen til Sigmund Haffner, en god venn av Wolfgangs far Leopold, skulle bli adlet.
Få, om noen, klassiske verk har skapt slike forventninger som Johannes Brahms’ 1. symfoni. Allerede som tyveåring hadde han blitt utnevnt av vennen og kollegaen Robert Schumann til å ta opp arven etter Beethoven, men det skulle ta 23 år før symfonien ble urfremført. Verket er en hyllest til forgjengeren, men samtidig et selvstendig symfonisk mesterverk.
W.A. Mozart (1751-91): Symfoni nr. 35 i D-dur (1782)
W.A. Mozart hadde forlatt Saltzburg og var opptatt med etablerte seg i Wien da han prøvde å fullføre operaen Die Entführung aus dem Serail. Samtidig var han opptatt med å reparere forholdet med sin forlovede Constanze. Da kom forespørselen fra hans far Leopold om å skrive en symfoni å fremføres i forbindelse med festligheter i forbindelse med Sigmund Haffners opphøyelse til adel.
Wolfgang svarte sin far:
«Jeg er opp til ørene på jobb. Innen en uke fra søndag må jeg arrangere operaen min for blåseinstrumenter, ellers vil noen andre gjøre det og sikre overskuddet i stedet for meg. Og nå ber du om en ny symfoni også! Hvordan i all verden kan jeg gjøre det? Nåvel, jeg må holde meg oppe hele natten, for det er den eneste måten; for deg, kjære far, vil jeg ofre. Du kan stole på å ha noe fra meg neste postlevering.
W.A. Mozart: Fagottkonsert i Bb Dur (1774)
Fagotten ble under barokkepoken etablert og et mye brukt soloinstrument. Antonio Vivaldi skrev 39 hele stykker for fagott. Når den da 18 år gamle Mozart komponerte sin Fagottkonsert hadde instrumentets popularitet imidlertid gått ned, men aristokraten og amatørfagottisten Baron von Dürnitz snudde trenden og sørget igjen for at repertoaret ble utvidet. Man tror at han bestilte ca. 70 verk av Mozart, av disse fire-fem fagottkonserter.
Verket følger klassisismens vanlige form med tre satser.
Første sats er i sonateform hvor to ulike temaer blir presentert, variert og sammenflettet. Sats to ligner en drømmende arie, mens verkets siste sats er en rondo med et tilbakevendende tema, denne gang menuettform, hvor solisten bidrar med virtuose variasjoner.
Johannes Brahms (1833-97):
Symfoni nr. 1 i c-moll, op. 68 (1876)
«Den nye symfonien er så ærlig, kompleks og så lite opptatt av å tilby billige effekter, at den krever flere lyttinger. Men selv en lekmann innser at dette er et av de mest spesielle og storslåtte symfoniske verkene». Beethovens ånd svever over verket.»
Slik lyder vennen og varsleren Eduard Hanslicks oppsummering etter å ha hørt urfremføringen av Johannes Brahms’ 1. symfoni 4. november 1876. 23 år tidligere hadde Brahms venn og kollega Robert Schumann skrevet en artikkel hvor han i rosende ordelag beskrev den da 20-årige komponisten og pianisten som tysk musikks framtidshåp og en verdig arvtaker til den ikoniske Ludwig van Beethoven. Med ett slag ble Brahms navn kjent gjennom hele musikklivet og en betydelig forventningsvekt ble lagt på hans unge skuldre. Da premieren på hans første symfoni var både publikum og anmeldere enige om at verket hadde vært verdt ventetiden. At Beethovens ånd svever over verket, er tydelig og bevisst. Vi tas på samme måte som i Beethovens 5. symfoni med på en reise fra mørker til lys og tonearten c-moll er den samme. I den siste satsen siterer Brahms på en subtil men tydelig måte, «An Die Freude»-temaet fra Beethovens 9. symfoni.
For å gi de beste opplevelsene bruker vi og våre partnere teknologier som cookies for å lagre og / eller få tilgang til enhetsinformasjon. Hvis du ikke samtykker eller trekker tilbake samtykke, kan det påvirke visse funksjoner og funksjoner negativt.