Culpa

Av jorden har vi gjort et slaktehus! – en strofe hentet fra Jens Bjørneboes kjente dikt «Mea Maxima Culpa» (Min store skyld) gjorde inntrykk å lese da pandemien brøt ut. Bjørneboe setter  spørsmålstegn ved plikt og ansvar – og peker fingeren rett mot oss alle i det han sier «hva en har syndet, har alle gjort».  Diktet er utgangspunkt for teksten Culpa! av slampoeten Taro Vestøl Cooper basert på en idé av regissør Mine Nilay Yalcin. Teksten ble utviklet sammen med ungdom fra Kristiansand, og var ett av Kilden Teaters bidrag til Bjørneboejubileet i 2020.  

Da Covid-19 slo inn over oss, forsto vi raskt at vi ikke ville være i stand til å gjennomføre Culpa! slik forestillingen opprinnelig var tenkt – nemlig som en gateteaterforestilling der vi skulle henvende oss direkte til de unge, på deres territorium i skolegården, på ungdomsklubben, i byrommet, mellom høyblokker og i parker. Vi måtte finne en alternativ måte å formidle teksten på som fungerte som en integrert del av det kunstneriske uttrykket, og ikke kun som en nødløsning. Det ville også bli en annen forstilling enn det som opprinnelig var planlagt. Derfor ble Culpa! til Culpa! i unntakstilstand.  

I forestillingen spilte skuespillerne direkte mot et 360-graders kamera i Kilden som ble strømmet ut til publikum via YouTube. Ved å bevege på telefonen/nettbrettet/musen kunne publikummeren selv bestemme hvor den ville se. Etter forestillingen kunne man chatte live med skuespillerne.  

Covid-19 skapte en spesiell og motsetningsfull tilværelse for de fleste, en blanding av isolasjon og invasjon, intimitet og distanse. Målet med Culpa! var å reflektere denne unntakstilstanden. Teksten tok også for seg likegyldigheten i vår tid. Hvordan sosiale medier påvirker våre narrativ og måten vi følger historier på. Den handler om å prøve å bli hørt i et hav av historier på nettet. Om ungdommer som bærer på noe viktig de vil si – men som forsvinner i kaoset av reklamer, likes og emojis.