Electrocutango
ELECTROCUTANGO presenterer konsertforestillingen CONTRASTES
Bak navnet Electrocutango skjuler komponist og musiker Sverre Indris Joner seg, som omtales som nestor innen Latinamerikansk musikk i Norge.
Han gjorde seg først bemerket med kvartetten Tango for 3 allerede på 90- tallet og med suksessforestillingen «Tanghost» med Ibsens «Gjengangere» i elektro-tango-versjon, så Electrocutango dagens lys.
Bandets innovative innfallsvinkel fornyer tangoen som musikkform, og som danseform.
Electrocutango slapp nylig sitt tredje album Contrastes der de tok sin umiskjennelige blanding av heftig argentinsk tango, elektronika, funk og jazz et steg videre.
Denne kvelden får dere se et spennende samarbeid med det talentfulle argentinske tango-danseparet Geraldin Rojas og Ezequiel Paludi og de anerkjente norske danserne Gry Bech-Hansen og Kristian Alm, med bakgrunn fra Operaen og en rekke moderne ensembler. Veteran innen moderne dans, Nina Lill Svendsen bidrar også som koreografi-konsulent og sceneinstruktør.
Premisset er enkel – Electrocutangos musikk krysser kontinuerlig grensene
mellom argentinsk tradisjon og inspirasjon fra alle mulige andre populærsjangre. Ikke ulikt grunnholdningen i hiphop – der ingenting er forbudt, men må brukes med fantasi, mot og talent. Dermed inviteres disse danserne til å utforske dansen og musikken på tilsvarende måte fra hvert sitt ståsted.
Idéen startet med to nylig innspilte videoer som utforsker forskjellige retninger av fusjon. Det vokste og nå er det blitt en leken og utforskende danse- og konsert-forestilling, en opplevelse utenom det vanlige!
Electrocutangos kunstneriske visjon er å tilføre denne ofte litt museale sjangeren en ny horisont og ny retning, og nå inviteres dansen på en tilsvarende streben mot et nytt og emosjonelt ladet visuelt uttrykk basert på tango-sjangeren og andre danse-uttrykk og tradisjoner, alt fra funk til moderne dans.
Den argentinske tango-musikken utviklet seg som kjent fra en enkel dansemusikk med afrikanske og europeiske røtter, til fra 60 tallet av å bli en kunstart som strakk seg inn i de klassiske orkestrene og konsertsalene, langt fra sitt folkelige opphav.
Tangodansen derimot hadde allerede i sin gullalder i første halvpart av forrige århundre utviklet seg til å bli en meget sofistikert sosial dans med sterke elementer av konkurranse, et ønske om å vise seg frem og imponere.
Mye av motivasjonen kan ha vært den ekstremt skjeve kjønnsfordelingen i det argentinske samfunnet på den tiden og dermed ha lagt grunnen forsærlig mennenes behov for å gjøre seg visuelt attraktive.
Men de siste 70 år har ikke tangodansen utviklet seg videre i særlig grad.
Det har tvert i mot blitt et poeng å konservere den slik den var.
Dette har fungert godt for rekruttering til tradisjonen og til sosial dans, men har kanskje gjort det vanskeligere at tangodansen har kunnet utvikle seg med mere kunstnerisk frihet og utforske tradisjonen videre.
En annen utvikling kan man spore i street- og hiphopdans, som på sett og vis har vært igjennom et endring og transformasjon fra sin start som møteplass og middel for å skape tilhørighet til subkulturens identitet, og gått gjennom en utvikling som har gått i performativ og scenisk retning. Den moderne dansen har sin helt egne filosofi, estetikk og mål.
Men det er ikke så ofte man får anledning til å la disse tradisjonene møtes.
Denne konsertforestillingen utforsker fascinasjonen for møtet mellom disse vidt forskjellige danse-tradisjonene i dialog med musikken.
OM DANSERNE
Geraldine Rojas startet med tangodans allerede som 6-åring og danset bokstavelig sine barnesko sammen med tangolegender som orkesterleder Osvaldo Pugliese og sanger Roberto Goyeneche! Hun har danset i er rekke anerkjente tangoshow i Argentina og har turnert verden rundt, samt danset i internasjonale filmer som krim-thrilleren Assassination Tango av Robert Duvall (produsert av Francis Ford Coppola), The Man Who Captured
Eichmann og Je ne suis pas là pour être aimé.
De siste 18 årene har hun med sin faste partner Ezequiel Paludi etablert en tango-danseskole og eget kompani i Amsterdam.
Mens Gry Bech-Hanssen slet sine første dansesko hos Bærums egen Kirsti Skullerud, tok Kristian Alm sine første piruetter på Operaens ballettskole.
Første gang Kristian og Gry danset på samme scene var på Riksteaterturné med Oslo Danse Ensemble i 1999, hvor også Nina-Lill Svendsen medvirket. Siden har de hatt aktive karrierer på hver sin kant – Kristian i Nasjonalballetten og Carte Blanche, Gry med flere fremtredende koreografer i det frie feltet.
OM MUSIKKEN
Electrocutango setter sin ære i at man fornemmer tangueroens identitet,
selv når den er filtrert gjennom elementene fra elektronika, RnB, worldmusikk og jazz. Bandet har dedikert seg til å videreutvikle den argentinske tangoen i sin egen retning og for de har mottatt lovord for sin sjangerforståelse kombinert med uredd innovasjon.
Tangofestivaler så vel som milonga´er og klubber ga Electrocutango en varm velkomst og deres første album «Felino» regnes i dag som en klassiker innen den nye elektrotangoen, både i Buenos Aires og internasjonalt.
Horacio Ferrer, Piazzollas samarbeidspartner, tangopoet og direktør for det argentinske tangoakademi, var blant dem som lot seg overbevise: « Joner er en bemerkelsesverdig kreativ tanguista og har med Electrocutango funnet en aldeles uimotsigelig og raffinert versjon av tango for det 21. århundre. Joners helt personlige stil er krydret med
inspirasjon og kunnskap fra mestrene Salgán og Piazzolla, og hans originale komposisjoner er fulle av rytmisk kompleksitet.»
Joner, som komponerer musikken til Electrocutango, har også utvidet tango-begrepet i symfonisk retning bl.a. med fiolinkonserten “Con cierto toque de tango” som ble innspilt av Henning Kraggerud og KORK. Han har også i en mannsalder dykket dypt i annen latinamerikansk musikk med bandene Tango for 3, Hovedøen Social Club og La Descarga.
ELECTROCUTANGO:
Sverre Indris Joner – piano, programmering
Odd Hannisdal – fiolin
Steinar Haugerud – kontrabass
Kaspar Uljas – bandoneon
Magnus Sefaniussen Eide – trommer
DANSERE:
Geraldin Rojas
Ezequiel Paludi
Gry Bech-Hansen
Kristian Alm
Koreografikonsulent:
Nina Lill Svendsen