Regi: Mari Kjeldstadli
Scenografi og kostymedesign: Katrin Bombe
Komponist og lyddesign: Guro Skumsnes Moe
Lysdesign: Laurent Ravot
«Jeg kan ikke gå her og bare være Eyolfs mor. Bare det. Ikke noe mer. Jeg vil ikke, sier jeg! Jeg kan ikke! […] Nei, du, sånt er ikke noe for meg. Jeg var skikket til å bli mor til barnet. Men ikke til å være mor for det. Du får ta meg som jeg er, Alfred.»
Rita Allmers, Lille Eyolf
Høstens hovedsatsning i Kilden Teater er kanskje Ibsens vakreste og vondeste stykke, og det tar opp et av våre aller siste tabuer, nemlig en mors innrømmelse av at morskapet ikke var ønsket.
I stykket møter vi ekteparet Rita og Alfred og deres sønn Eyolf. Eyolf har en funksjonsnedsettelse, forårsaket av foreldrenes uforsiktighet da han var spedbarn. Skammen og den dårlige samvittigheten gnager foreldrene i stykker, men de klarer likevel ikke å se sitt eget barn. Så rammer den virkelige katastrofen.
Regissør Mari Kjeldstadli er tilbake og gjør sin tredje oppsetning av Ibsen i Kilden etter stor suksess med Rosmersholm i 2022 og Gengangere i 2025. Kjeldstadli sier selv om stykket: «For meg står det menneskelige ansvar sentralt, spørsmålet om vi har råd til å gå gjennom livet og bare leve for oss selv. Hva mister vi da i relasjon til andre og hva mister vi som samfunn?»
