For bare noen år siden var Tabita Berglund fast bestemt på at hun ikke skulle jobbe med musikk. Nå anses hun som en av de mest spennende dirigentene i Norge, og de neste tre sesongene er hun 1. gjestedirigent for Kristiansand Symfoniorkester.
Kjemi er vanskelig å sette ord på. Det er en slags gjensidig gjenkjennelse. Et bånd. En forbindelse. Og dette føler Tabita Berglund at hun har med Kristiansand Symfoniorkester. Det er en viktig årsak til at hun har signert en treårig avtale som 1. gjestedirigent.
– Det musikalske er en vesentlig del av det, men naturligvis også det menneskelige. Det handler om hvordan vi responderer på hverandre og finner en felles plattform. Jeg opplever at KSO er et orkester med et driv, en energi og en vilje til utvikling som er utrolig inspirerende å jobbe med, sier hun.
Dynamikken mellom en dirigent og et orkester er kanskje ikke så lett for menigmann å forstå. Berglund sier samspillet består av mange ulike elementer.
Ledelse i sanntid
– Én ting er det helt konkrete. Orkesteret responderer på bevegelsene mine, og sånn sett er det en type ledelse i sanntid. Men jeg responderer også på det de gir meg. Jeg må være vidåpen i ørekanalene for å oppfatte hva de ønsker og hva de vil. Og så er det noen metafysiske lag, hvor man som dirigent kan tenke at man skulle ønske det var sånn og sånn, og så skjer det uten at man har sagt eller gjort noe. Det kan forekomme med orkestre man kjenner veldig godt, sier hun.
Fanget og forelsket
Berglund var egentlig fast bestemt på at hun ikke skulle bli musiker. Helt til hun begynte på musikkonservatoriet i Trondheim som cellist.
– Veien yrkeslivet mitt har tatt har vært overraskende, også for meg. Planen min på videregående var at jeg skulle bli matematiker, men så ble jeg forelsket i Trondheims musikkliv – i musikken, i menneskene og i energien som oppstår mellom dem. Jeg ble fanget av musikken, og så meg aldri tilbake. Litt av det samme skjedde med dirigeringen. Plutselig sto jeg der på opptaksprøven og kjente at «dette får jeg til», forteller hun.
Direktør i KSO, Geir Rebbestad, omtaler Berglund som et unikt talent og sier det var «en fantastisk energi» mellom henne og orkesteret da hun besøkte Kilden første gang. Og Berglund er en dirigent som tar musikken på alvor. Hun ønsker å komme til kjernen av det hun skal formidle.
– Jeg er opptatt av å forstå det jeg holder på med. Med kroppen, med intuisjonen og med fornuften. Hva er det musikken prøver å si? Hva vil komponisten? Hvordan kan jeg hjelpe orkesteret med å få frem dette på best mulig måte? For å vite det må jeg kjenne musikerne så godt som mulig, sier hun. Og henter frem et sitat av Mor Teresa.
– Hun skulle holde et innlegg på en lederkonferanse en gang, og gikk inn på scenen, presenterte seg og sa kun følgende: «Do you know your people? Do you love them?» Det var hele innlegget. For meg har det blitt en slags ledestjerne.
For å være en god leder er du nødt til å kjenne de du leder, og være glad i dem, sier Berglund, og slår fast at det passer godt inn i de langsiktige planene hun har med KSO.
– Som dirigent er det et stort privilegium å få jobbe med dem over så lang tid. Vanligvis beveger man seg til en ny by og et nytt orkester hver uke, men her har jeg muligheten til å etablere et langvarig forhold og investere mer i det på lang sikt. Jeg gleder meg veldig til det, sier hun.
Rett i hjertet
32-åringen konstaterer at Kilden er «et fantastisk hus» med en sal som jobber med orkesteret. Og hun ønsker å dele store musikalske opplevelser med det sørlandske konsertpublikummet fremover.
– En av grunnene til at musikk er så viktig for meg, er at den gir oss adgang til deler av mennesket som ingen andre kunstuttrykk eller kommunikasjonsformer gjør. Musikken har mulighet til å gå rett i hjertet på hva det vil si å være menneske. Helt uten ord kan den forandre folk, og gjøre en forskjell i livene deres. Det er noe magisk ved det, og det bestemte retningen for livet mitt. Hadde ikke vært for at jeg ble så truffet av musikken, hadde jeg aldri jobbet med dette. Den opplevelsen ønsker jeg at publikum også skal få. At de tenker eller føler noe de aldri har gjort før, noe som kanskje kan bli viktig i livene deres. Det unner jeg alle.
Tekst: Jan Frantzen
Foto: Nikolaj Lund og Lars Gunnar Liestøl
For å gi de beste opplevelsene bruker vi og våre partnere teknologier som cookies for å lagre og / eller få tilgang til enhetsinformasjon. Hvis du ikke samtykker eller trekker tilbake samtykke, kan det påvirke visse funksjoner og funksjoner negativt.