– Føler jeg frelser 1000 mennesker hver kveld
Premieren på vårens eventyr nærmer seg med stormskritt. Snart pakkes nonnekostymer og klosteret ned i Chateau Neuf og setter kursen sørover mot Kilden.
På scenen står skuespiller, regissør og teatersjef Tom Sterri.
Tekst: Mikal Vassbotn
Foto: Tovita-Razzi
Gøy på jobb
Sister Act har en kjent og kjær historie for mange, høyt tempo, kjent musikk og masse energi. Historien har vist at overgangen fra tape til teater kan være utfordrende, men Tom Sterri som spiller presten Monsignor o’Hara lover et forrykende show.
– Med Sister Act får man to timer og tre kvarter med energi, fart, musikk, humor og ren og skjær glede. Langt bort fra strømpriser, matpriser, krig og elendighet, sier Tom entusiastisk.
Store navn som Hilde Lyrån, Anna Lisa Kumoji, Ingeborg Walther og ikke minst Tom Sterri inntar sine respektive roller som nonner og prester i stykket. Ifølge Sterri har ensemblet det gøy på jobb.
– Sister Act er rett og slett fantastisk morro! Vi har det virkelig gøy og det tror jeg publikum også merker, det har nok medvirket til at Sister Act har blitt en braksuksess i hovedstaden. Jeg føler jeg frelser 1000 mennesker hver kveld, ler Tom.
Tett program
– Det nærmer det seg slutten i Oslo og vi har allerede begynt å glede oss til å komme til Kristiansand hvor vi skal spille et enda tettere program enn det vi gjør i Oslo.
Når forestillingen finner veien til Sørlandets hovedstad spilles forestillingen adskillig hyppigere over en kortere periode enn den gjør i Oslo, for noen kan det høres slitsomt ut, men Tom gleder seg.
– Jeg lovet meg selv for en del år siden at jeg skulle leve mer og jobbe mindre, men det å spille i Sister Act føles ikke som jobb, det er å leve.
I stykket spiller Tom presten Monsignor o’Hara, en person som har flere krysningspunkter med personen Tom Sterri.
– Han er ganske forsiktig til å begynne med, ikledd en sort prestekjole, men som avslutter i et paljettbefengt klede en Grand Prix finale verdig. Det illustrerer godt reisen han går gjennom i løpet av forestillingen, fra grå mus til en fargesprakende påfugl. Å kunne dramatisere O’Haras utvikling i Sister Act er noe av det gøyeste jeg har vært med på, noensinne, smiler Tom.
Tom Sterri spiller Monsignor o’Hara
Kevin Mbugua som gangsterlederen, Curtis.
Mia Gundersen og Tom Sterri spiller ledere i klosteret.
Å spille i Sister Act føles ikke som jobb, det er å leve.
Ikke blasfemisk
I stykket er O’Hara er ansvarlig for kirkens finansielle situasjon. Med synkende besøkstall står kirken ovenfor mulig nedleggelse. Når stykkets heltinne kommer til kirken og begynner å fremføre fantastisk fengende musikk øker besøkstallene. I stedet for å kjempe imot øyner O’Hara en mulighet, og ser samtidig at kollekten skyter i taket, kirken er reddet!
– Jeg har også jobbet for å få teaterøkonomien til å gå i hop for å kunne realisere min egen og andres drøm, så jeg forstår ham veldig godt, sier Tom.
Da komedien «Life of Brian» kom til Norge i 1980 resulterte det i et forbud med hjemmel i blasfemiparagrafen, i følge Tom Sterri frykter man ikke lignende tendenser, selv om forestillingen spilles midt i bibelbeltet.
– Det er viktig å få frem at alt vi gjør, det gjør vi med respekt. Jeg forstå at noen kan tenke dette er blasfemisk, men jeg har dypt religiøse venner som har sett forestillingen som lo seg skakke. Vi hadde fem nonner på første rad på premieren, de lo, smilte, klappet og stod da forestillingen var over, helt herlig!
Anna Lisa og Mia i rolig passiar i en skrifteboks.
Elsker Kristiansand
Tom Sterri har besøkt Kristiansand før, men den gang ble besøket kortere enn han skulle ønske.
– Jeg har kun vært i Kristiansand en kort tur for mange år siden i forbindelse med «Sound of Music», det ga virkelig mersmak. Et yrende liv rundt produksjonen som bestod av både proffe, halvproffe og amatører. Jeg husker at jeg lot meg imponere av både huset og byen og gleder meg veldig til å endelig komme tilbake til Kilden og Kristiansand.
– Sister Act skal spilles i tre uker, det gjør det mulig å bli skikkelig kjent i byen. Jeg gleder meg til å besøke små nisjebutikker, spise is på isbar og drikke kaffe på byens kaffebarer. Rett og slett leve som en innfødt i en måneds tid.
Om det er været, kulturtilbudet eller omgivelsene som trekker er uklart, men Tom Sterri er en virkelig sørlandsvenn.
– Det er noe med dialekten, den gjør meg så glad! Med en gang jeg hører dialekten tenker jeg på smil, sol og sommer. Om meteorologen melder regn, med Kristiansandsdialekt, så er det som om han melder sol, flirer Tom.
Selv slubberter kan danse i Sister Act.
