Humor, overgangsalder, forfengelighet og streben etter det perfekte
Hva gjør man når stemmen fortsatt er på topp, men rollene begynner å forsvinne? Klimaks er en morsom, musikalsk og ganske nådeløs teaterforestilling om å være kvinne 50+. Om overgangsalder og forfengelighet, kropp og begjær – og om den underlige oppdagelsen av at man kan føle seg mer levende enn noen gang, samtidig som verden rundt begynner å snakke om «aldring».
På scenen står Eir Inderhaug, kjent for mange Kilden-publikummere fra suksessen Jeg ER Lucia, som ble belønnet med terningkast 6 i Fædrelandsvennen. Denne gangen tar hun utgangspunkt i sitt eget liv som kvinne og sanger.
For operaen elsker sine kvinnelige heltinner – så lenge de er unge. Mens sopranstemmen kan blomstre langt inn i voksenlivet, finnes det forbausende få roller skrevet for den modne kvinnen. Operaens kvinner skal helst være unge og vakre – og gjerne dø ubegripelig vakkert i siste akt. Men hva om heltinnen nekter å dø?
Inspisienten som maxxer livet
Med seg på scenen har Eir inspisienten Sondre, spilt av kristiansanderen André Lassemo. Han er effektiv, regelstyrt og under kontinuerlig oppgradering – han måler, trener, maxxer og optimaliserer det meste som kan optimaliseres. Møtet mellom en operasanger i overgangsalderen og en ung mann med sterke forestillinger om hvordan både han selv og kvinner bør fungere, går ikke nødvendigvis helt etter planen.
Sjangeroverskridende mellom teater, musikk og personlige refleksjoner
Med humor, selvironi og stor fortellerglede beveger Klimaks seg mellom teater, musikk og personlige refleksjoner. Her møter overgangsalder og utgåtte eggstokker forfengelighetskaos, kunstig intelligens, mannlig selvoptimalisering og musikalske avstikkere til operaens verden.
Klimaks handler om samfunnets blikk på kvinner som ikke lenger er unge – og om hva som skjer når man går fra å bli sett til å risikere å bli oversett. Men hovedpersonen har ingen planer om å forsvinne.
Merk: Vi gjør oppmerksom på at forestillingen inneholder bruk av strobelys.
Av: Eir Inderhaug, Marianne Meløy og Trygve Brøske
Regi: Catrine Telle
Scenografi | Kostymedesigner: Gabriela Melo Larsen
Lysdesign: Laurent Ravot
Avatarskaper: Marie Dahlén
Medvirkende: Eir Inderhaug, André Lassemo,
Henning Seldal, Trond Lindheim
Innspilt musikk: Kristiansand Symfoniorkester
