Fædrelandsvennens ønskekonsert i Vennesla

Symfoni og industri i full harmoni

Mann dirigerer orkester
En konsentrert dirigent, Fredrik Burstedt.

Kvinner i mørke gevanter, menn i stiv pingvindrakt og et fullt symfoniorkester med 71 musikere. Kristiansand Symfoniorkester (KSO) produserer helt andre ting enn papir i lokalet som før huset en diger, støyende papirfabrikk ved navn Hunsfos Fabrikker.

En diger harpe, blåseinstrumenter i messing og strykeinstrumenter i dyrt treverk skimtes mellom enorme søyler i rå betong, vegger i gammel teglstein og store glassflater. Musikalsk magi oppstår når myke, smygende toner etterfølges av rå makt. KSO spiller alt fra «Le jardin feerique» til Star Wars tittelmelodi inne i industrihallen.

KSO er et av landets syv profesjonelle symfoniorkestre. De 71 musikerne, som er heltidsansatte, kommer fra hele 17 nasjoner. Symfoniorkesteret beskriver seg selv som et ungt og vitalt ensemble. Kveldens dirigent, Fredrik Burstedt, har blant andre utmerkelser mottatt Sixten Ehrling Prize for young conductors.

Digger betong og bratsj

– Veldig gøy å se et fullt symfoniorkester og få høre klassisk musikk i et gammelt industribygg av betong, sier Kine Rohnen. Sammen med venninnen Tonje Hangeland har de to kristiansandsdamene dratt nordover til Vennesla for å få med seg seansen.

– Helt fantastisk. Dette treffer de veldig med. Det er et jo et unikt sted, og et fantastisk orkester, sier Hangeland. De to venninnene er full av perlende adjektiver når de beskriver konsertopplevelsen de befinner seg midt i.

De er begge glade i klassisk musikk, men det er første gang de sitter i en gammel industrihall for å lytte.

– Men kommer de hit igjen, da kommer vi også. For betong og bratsj, det liker vi, konkluderer Rohnen, mens Hangeland nikker bekreftende.

Mer enn en fot tramper takten i betonggulvet underveis i konserten. Applausen blir bare sterkere og sterkere. Og det er ikke bare voksne damer KSO frir til, og får ja fra, i de gamle industrilokalene mens de fremfører Mendelssohns bryllupsmarsj. Orkesteret stjeler også pur unge pikehjerter.

Gammel fabrikk
Kveldens konsertlokale på Hunsfos i Vennesla.
Hunsfos fabrikker
Kine Rohnen (t.v) og Tonje Hangeland.

– Jeg liker absolutt alt av musikken de spiller, ikke bare Star Wars, som jeg har hørt før. Det er så fint når de spiller både rolig og høyt på en gang

  • Mann i mørk dress som spiller fiolin.

    Fredrik Burstedt. Foto: Heida Gudmundsdottir

  • Mennesker gående inn i en murbygning.

    Foto: Heida Gudmundsdottir

  • Kvinne med mørkt hår som sminker seg

    Foto: Heida Gudmundsdottir

  • Mannlig og kvinnelig musiker som kommer gående, smilende og bærende på sine fioliner.

    Foto: Heida Gudmundsdottir

  • Mann med skjegg som prater og gestikulerer

    Konferansier Kjetil Nordhus. Foto: Heida Gudmundsdottir

  • Kvinne med langt lyst hår som sitter i et orkester. Hun holder en fiolin.

    Foto: Heida Gudmundsdottir

  • Dirigent og orkester

    Foto: Heida Gudmundsdottir

  • Publikum sett bakenfra og et symfoniorkester som står oppreist.

    Foto: Heida Gudmundsdottir

  • To menn som dulter albuene sammen som hilsen.

    Foto: Heida Gudmundsdottir

Helt hekta ungdom

– Dette er første gang jeg er på konsert med symfoniorkesteret. Det er veldig fint å høre på, sier Bertin Dale Bærum. 11-åringen er klinkende klar på at hun heretter blir fast inventar på Kilden teater og konserthus i Kristiansand. Det er symfoniorkesterets egentlige hjem. Hun vil gå for KSOs Gullserie, et abonnement på hele 20 konserter i løpet av et år.

– Jeg liker absolutt alt av musikken de spiller, ikke bare Star Wars, som jeg har hørt før. Det er så fint når de spiller både rolig og høyt på en gang, forklarer ungjenta med stor entusiasme.

Seansen ender ikke overraskende i en enorm, stående applaus for Kristiansand Symfoniorkester i de gamle industrilokalene til Hunsfos Fabrikker. Industriell klassisk musikk forfører folk på Sørlandet.

Etterpå puster musikerne Stig Nordhagen og Roar Brostrøm ut i frisk kveldsluft. De har traktert henholdsvis en klarinett og en obo i industrihallen kalt PM5, etter papirmaskin nummer 5.

– Dette er absolutt ikke et vanlig lokale for oss å spille i, sier Brostrøm.

– Jeg tror det må være første gang på et slikt sted. Men det fungerte fint, det. Vi fikk godt publikumskontakt og jeg syntes jeg så flere føtter trampe takten underveis, konkluderer Nordhagen fornøyd.

To musikere på en benk
Stig Nordhagen (t.v) og Roar Bostrøm etter konserten.

Tekst: Torill Frislid Gustafson
Foto: Heida Gudmundsdottir og Torill Frislid Gustafson