Da Gudmund Vindsuns debutroman Villskudd kom ut i 1979 vakte den stor oppsikt, og ble raskt en bestselger. En slik fortelling hadde man ikke tidligere sett i norsk litteratur, og boka skulle raskt vise seg å få stor betydning for mange mennesker. Den regnes i dag som Norges første skeive klassiker, og skal for første gang dramatiseres i en forestilling ved Kilden Teater med premiere i mai.
— Alt var trist og grusomt
Da Vindsun vokste opp var det lite å finne av skeive kjærlighetshistorier i litteraturen. Alt han fant var trist og grusomt, så han bestemte seg for at han selv skulle skrive noe som var fint og hyggelig. Slik ble romanen Villskudd til. Handlingen finner sted i Oslo på 60- og 70-tallet, det siste ti-året hvor det å være homofil var straffbart i Norge.
— På mange måter var dette uskyldens tid, men dessverre for oss som var skeive så var det skammens tid. Det var vanskelig å vokse opp, men vi som turte å gjøre opprør og som faktisk krevde å få være oss selv, vi klarte å slå igjennom den forferdelige glassveggen og forandre samfunnet, sier Vindsun da vi møter ham for en samtale høsten 2022.
Rett bok til rett tid
Da boka kom ut i 1979 var mottagelsen enorm.
— Villskudd var rett bok til rett tid, og den traff markedet veldig sterkt. Den kom ut i oktober, og allerede før jul var flere opplag solgt ut. Det hadde jeg ikke ventet, forklarer Vindsun.
Det var også noen stemmer som ytret seg negativt om boka, blant annet Aftenposten som skrev at den aldri burde vært utgitt. Det var likevel bare Klassekampen som valgte å gjøre en anmeldelse av romanen, og for anmelder Dag Solstad ble leseopplevelsen svært betydningsfull;
Meg har boka lært mye om homofile miljøer og homofile erfaringer. Og den har lært meg mye om kjærlighet. Ja, først og fremst har jeg lest boka som en desperat analyse av kjærlighetens vilkår. (Solstad, 1979).
I følge Vindsun har boka hatt et stort publikum også i de heterofile leserne.
— Det har forundra meg veldig, men av alle brevene jeg har fått så er de fleste fra kvinner som kjenner seg igjen i Yngve. For meg så er det et bevis på at homofili og heterofili er to varianter av menneskelig kjærlighet som går helt over i hverandre. At følelsene er de samme.
– Bensin til å ta kampene
Under Kildens teaterlansering for 2023 tok teatersjef Valborg Frøysnes en prat med regissør Erlend Samnøen og skuespillerne Fredrik Høstaker og Eirik Langås Jørgensen.
Høstaker forteller at da kunstnerisk råd ved Kilden Teater bestemte seg for at de ønsket å gjøre noe på skeiv tematikk, begynte han å lete i litteraturen. Da kom han over Villskudd, en bok han ikke hadde noe kjennskap til fra før av. På biblioteket lånte han en lurvete og ihjellest kopi, og satte seg ned for å lese.
— Jeg ble ganske bergtatt av boka. Den har et sånt mot, engasjement og en pågangsvilje som jeg ble ganske overrasket over. For det er jo en bok som tar for seg homofil kjærlighet så tidlig i norsk tid.
Også for Langås Jørgensen var boka et friskt pust. Selv om han er født på slutten av 90-tallet var det lite å finne av skeive kjærlighetshistorier da han vokste opp.
— Jeg syntes det var spennende å kjenne på at jeg kjente meg så ekstremt igjen da jeg leste Villskudd. Vi hadde ikke sånne romaner da jeg vokste opp, men skeive fortellinger hvor det enten var aids eller lignende inne i bildet. Aldri slike kjærlighetshistorier.
I likhet med Høstaker ble også Langås Jørgensen bergtatt av boka, og glad for at han møtte på den akkurat nå.
— Samtidig så hadde jeg kanskje trengt boka som 11-12-åring i menighet på Sørlandet. For den gir ganske mye bensin til å ta kampene, stå opp for seg selv og finne sin plass i verden. Og det tror jeg gjelder uansett hvem man er og hva slags seksuell legning man har; hvordan kan jeg finne min plass i verden, og hvordan kan jeg være meg?
HAR SAVNET REPRESENTASJON
For teatersjef Valborg Frøysnes og resten av kunstnerisk råd ved Kilden Teater var det flere grunner til at det var viktig å sette opp en skeiv kjærlighetshistorie på Kildens scener.
— Teatret som arbeidsplass har på mange måter vært et fristed for skeive, men det har ikke speilet det som skjer på scenene og i repertoarvalget. De skeive historiene er sjeldent blitt spilt, og når de er blitt spilt, så har det ofte vært tragiske historier om aids-pandemien, psykisk helse, misbruk og utenforskap. Dette ønsket vi å ta tak i. I tillegg befinner vi oss på Sørlandet, der levekårene for skeive har vist seg å være langt dårligere enn i resten av landet, forklarer Frøysnes.
I 2018 kom det nemlig en rapport fra Likestillingssenteret på oppdrag fra Aust- og Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Arendal kommune om skeives levekår på Agder. Rapporten viste tydelig at skeives levekår var langt dårligere enn andre steder i landet og at kompetansen om LHBT generelt var lav, noe som ofte fører til mer diskriminering.
