Den berømte tyske komponisten Richard Wagner opplevde en svært dramatisk hendelse i sitt liv, som involverte en voldsom storm, nødhavn på Borøya i Tvedestrand og endte opp med den verdenskjente operaen «Den flygende hollender».
Hendelsen fant sted i 1839, da Wagner og hans kone Minna var på flukt fra kreditorer i Riga, i skonnerten «Thetis» på vei til London. Reisen skulle vise seg å bli alt annet enn enkel. Underveis ble de utsatt for en voldsom storm i Nordsjøen. Skipet ble kastet rundt av de kraftige bølgene, og det var en kamp for livet for alle om bord. Wagner beskrev senere denne opplevelsen som en av de mest skremmende i sitt liv.
«Reisen gjennom de norske skjær gjorde et forunderlig inntrykk på min fantasi. Sagnet om Den flygende hollender, som jeg hørte det stadfestet fra matrosenes munn, fikk hos meg en bestemt, personlig farge som det umulig kunne ha oppnådd uten det sjøeventyret jeg hadde opplevd», har Wagner fortalt.
Borøya i Tvedestrand ble altså en midlertidig redning for Wagner og de andre passasjerene. Øya er kjent for sin vakre natur og rolige omgivelser, men for Wagner var det først og fremst et sted hvor han kunne finne trygghet etter den dramatiske opplevelsen på havet. Mens de ventet på at stormen skulle avta og skipet kunne fortsette sin reise, tilbrakte Wagner og Minna flere dager på øya.
Oppholdet på Borøya ga Wagner tid til å reflektere over sitt liv og sin karriere. Han var allerede en anerkjent komponist, men han hadde ennå ikke oppnådd den berømmelsen som senere skulle komme med verk som “Der Ring des Nibelungen” og “Tristan und Isolde”. Denne perioden av usikkerhet og fare kan ha bidratt til å forme hans kunstneriske visjon og hans forståelse av menneskelig lidelse og triumf.
Etter noen dager på Borøya, kunne Wagner og Minna endelig fortsette sin reise til London. De ankom trygt, men opplevelsen av skipsforliset og nødhavnen på Borøya forble et minne som Wagner bar med seg resten av livet. Det er mulig at denne hendelsen også påvirket hans senere verk, hvor temaer som kamp mot naturens krefter og menneskelig utholdenhet ofte er til stede.
«Et usigelig velvære kom over meg da ekkoet fra de uhyre granittveggene kastet tilbake mannskapets kraftige rop mens de lot ankeret falle og beslo seilene. Den korte rytmen i disse ropene satte seg fast hos meg, trøstet meg veldig liksom et godt omen, og hadde i løpet av kort tid formet seg til temaet for matrossangen i min «flygende hollender» har Wagner uttalt.
Richard Wagners romantiske opera Den flygende hollender (1841) settes opp i Kilden teater og konserthus, med premiere 1. mars 2025.
Kilder: Tvedestrand Historielags årsskrifter, Musikkleksikonet Musikkens verden
For å gi de beste opplevelsene bruker vi og våre partnere teknologier som cookies for å lagre og / eller få tilgang til enhetsinformasjon. Hvis du ikke samtykker eller trekker tilbake samtykke, kan det påvirke visse funksjoner og funksjoner negativt.