Sult1 på likes

Hva skjer når Knut Hamsun møter en kvinnelig Eminem på Insta? Svaret får du kanskje i Kilden i høst, når Hamsuns «Sult» danner bakteppet for en hiphop-musikal.

– JEG FORSTO IKKE hvor fantastisk krevende det er å rappe. Det kom litt bardust på meg, sier Ina Maria Brekke. 31-åringen har hovedrollen i «Sult1», musikalen som har urpremiere i Kilden i november.

Styggen på ryggen

Det var manusforfatter Jostein Kirkeby- Garstad som hadde ideen. Han hadde lenge hatt lyst til å gjøre noe helt nytt på den norske musikalscenen, og var fascinert av hvordan Broadway-hiten «Hamilton The Musical» hadde greid å få hiphop til å fungere i en musikal om den amerikanske borgerkrigen. Men hvordan kunne det la seg oversette til norske forhold? Da OnklP fikk en landeplage med «Styggen på ryggen» gikk det opp et lys.

– Hiphop har tradisjonelt representert aggresjon og kampen mot makta. Men i norsk kontekst handler det ofte mer om egen smerte. I et land hvor alt er på stell vender mange heller sinnet innover, sier Kirkeby-Garstad.

Den moderne sulten

Veien derfra til Knut Hamsuns roman var kortere enn man kanskje skulle tro.

– Den unge Hamsun utfordret «De fire store» til å skrive mer om temaer på det psykologiske planet, som han selv til slutt perfeksjonerte i «Sult». Han var litt av en rebell og uttalte at datidens forfattere kun skrev historier som spant rundt temaet om «De to elskende» fikk hverandre eller ikke. Med «Sult1» vil vi også opponere litt, mot den tradisjonelle musikalen som alt for ofte handler om kjærlighet og død. Vi belyser et nært, personlig og følelsesladet tema med å bruke noen utradisjonelle grep på scenen – som hiphop, sier Kirkeby-Garstad.

Ina Maria Brekke spiller en karakter som iscenesetter seg selv gjennom bloggen sin. En perfekt pike som til slutt mister grepet om hvem hun egentlig er.

– Hun lever jo i en eneste stor løgn. Det hun blogger om oppleves kanskje som ærlig, personlig og nakent for leserne hennes, men det er jo ikke det. Hun lyver både for seg selv og for dem, sier Brekke.

Dr. Dre og Mr. Kaizer

For å lære å rappe har hun fått hjelp av Simen Solli Schøien, som til daglig er beatmaker og produsent i Olyp, lydstudioet til blant andre Paperboys og Cezinando. Selv om Brekke ikke hadde rappet før, var hun ikke fremmed for sjangeren.

– 2001-albumet til Dr. Dre har vært en viktig del av min ungdomstid. Nå kan jeg høre på musikken hans på en helt ny måte. Jeg legger merke til rytmikken, hører hvordan han velger å flowe på beaten og tenker hmm, kanskje jeg også kan gjøre det sånn, forteller hun.

I tillegg er mangeårig teatermusiker og gitarist i det nå oppløste Kaizers Orchestra, Geir Zahl, med på prosjektet. Hans teatralske og poetiske musikk kler moderne hiphop svært godt, synes manusforfatter Kirkeby-Garstad.

Ingen unnskyldning

Hovedrolleinnehaveren kjenner seg igjen i presset om å være perfekt, det at egenverdien først oppstår når en blir sett av andre. Men hun mener det har blitt verre de siste årene.

– Unge i dag får hele tiden høre at de har alle muligheter, at de kan bli alt de vil. Det er fint, men samtidig en forbannelse, for da finnes det ingen unnskyldning for å ikke bli noe stort. Og når blir det nok? Hvis du har blitt realitystjerne og forfatter i en alder av 22 år, hvor kan du gå videre derfra, spør hun.

Manusforfatter Kirkeby-Garstad er kritisk til den trenden der alle snakker ut om problemene sine, som om de er tilbakelagte kapitler.

– Vi hyller jo alle som er sykt ærlige om at de har slitt, men glemmer at det kan bety at de fortsatt sliter. Om du forteller at du har vært syk betyr ikke det nødvendigvis at du er helt frisk nå, sier han. Samtidig mener han at det å være åpen kan være veien ut.

– Dypest sett handler det om at det å miste kontrollen er en veldig menneskelig ting. Hvis du tør å vise at du sliter med noe er det kanskje veien ut. Først da kan du tørre å la andre være med på laget ditt, avslutter han.

TEKST KRISTIN ØYGARDEN
FOTO ANITA SÆDBERG