Bjørneboe-jubileet
I 2020 markerer Kilden at det er 100 år siden forfatteren og samfunnsrefseren Jens Bjørneboe ble født.
Karen Kristine Blågestad
GRIPER STADIG NYE GENERASJONER
Det er veldig på tide at Kristiansand trykker Jens Bjørneboe tett inntil byens kulturhistorie, og pleier, dyrker og debatterer hans kunstnerskap og ettermæle.
For det var herfra han kom, det var i disse gatene han høstet sine første erfaringer og overlevde sin ulykkelige barndom. Kanskje hans alltid insisterende opprør kan ha sin opprinnelse i nettopp denne byen: i det undertrykkende religiøse, det småborgerlige strebet hvor kirke, skole og pengemakt ga fasit for «rett og galt».
Jens Bjørneboe har alltid hatt en hang mot – «galt». Han hadde lenge rekorden over antall utvisninger fra Kristiansand katedralskole. Han levde etterhvert helt ytterst i moralsfæren, fordrukken, homofil, opprørsk som han var. Men hans kamp for individets verdi og rett, mot overgrep og overmakt, det er en ærefull kamp som griper stadig nye generasjoner og har vært dannende for stadig nye generasjoner.
Og noe av det første de leser og kjenner seg igjen i er – Jonas. Denne gutten som flykter ut på havet fra en skole som ikke ser ham og skjønner ham, fra salamanderne som dyrker system, struktur og tellinger. Jonas handlet om skole, men i alle lagene under handler det om makt og makt som korrumperer. Om menneskeverd og mangelen på det.
Jens Bjørneboes forfatterskap har vært med å løfte vår norske sivilisasjon fremover, utviklet humanismen. Det står det ære av. Og det er Jens Ingvald Bjørneboes helt sentrale ettermæle.
«Aldri være redd for å si hva man mener. Hvor noe hender, alltid hjelpe den svakeste.»
Sitatet er hentet fra Jonas. Det er ikke gått ut på dato.
Karen Kristine Blågestad
Kulturredaktør i Fædrelandsvennen
Line Baugstø
MIN UNGDOMS HELT
Som ung på 70-tallet, leste jeg alt jeg kom over av Jens Bjørneboe. Romanene. Lyrikken. Essayene. Skuespillene. Og han forandret mitt syn på verden. Han lærte meg betydningen av frihet og opprør, og å alltid ta parti for de svakeste. Jeg beundret kompromissløsheten hans, det politiske budskapet og de skarpe analysene. Men også humoren og det elegante språket. Bjørneboe kunne i grunnen skrive om hva som helst og gjøre det interessant, slik jeg så det. Det er ikke tilfeldig at Politi og anarki har undertittelen Essays om katter, domstoler og mennesker.
Dette var på en tid i livet da jeg var som aller mest åpen og påvirkelig, og Bjørneboe lærte meg hvilke verdier som var viktige. Enhver tenåring burde i grunnen pløye gjennom Bestialitetens historie. Men samtidig være advart: Du leser ikke slike bøker i unge år, uten å få merker av det. Verden blir aldri den samme.
Line Baugstø
Forfatter
Julie T. Stangebye
LESTE IGJEN OG IGJEN
Mitt første møte med Bjørneboe var gjennom Blåmann i tenårene. Jeg leste de samme sidene igjen og igjen, liksom for å utsette avslutningen. Forestillingen jeg hadde på den tiden om at eldre litteratur «sikkert ikke kom til å interesse meg», virket nå grenseløst dum, og jeg fortsatte å oppsøke bøker av og om ham.
Så er det enkelte setninger som tar plass i en, og blir boende, lenge etter at bøkene er ferdig lest. For meg er en av disse: «Av hensyn til sine venner skal man ikke dø om våren», fra Jonas.
Julie T. Stangebye
Forfatter
Ketil Bjørnstad
EN GRUNNPILAR FOR MITT ARBEID
Jens Bjørneboe sluttet som lærer på Steinerskolen i Oslo da jeg selv begynte der som 7-åring i 1959. En av hovedgrunnene til at mine foreldre valgte å sende min bror og meg til Steinerskolen, var Bjørneboes roman Jonas. Den tok et oppgjør med skolevesenet som fikk avgjørende betydning for mange.
Senere møtte jeg Bjørneboe gjennom min venn Ole Paus og var, de aller siste årene han levde, en del av hans bekjentskapskrets. Hans forfatterskap, både som lyriker, romanforfatter og essayist, fikk en enorm innflytelse på mange i min generasjon.
Mye av mitt politiske engasjement kan jeg takke Bjørneboe for. Det er ingen hemmelighet at min egen roman Barnevakt er inspirert av et spesielt møte jeg hadde med Bjørneboe i 1973. Jeg skriver om dette møtet også i romanen Syttitallet.
Bjørneboes kamp mot falske autoriteter har vært en grunnpilar for mitt eget arbeid. Både litterært og politisk har han satt et avtrykk som gjør ham høyst levende og til stede, mer enn førti år etter sin død.
Ketil Bjørnstad
Forfatter og musiker
Harald Furre
FORTSATT AKTUELL
Kristiansand skapes av alle som bor her, og Bjørneboe er definitivt en av dem som røsket tak i sitt Kristiansand. Hans tekster om en vanskelig barndom og utenforskap er fremdeles like aktuelle, i likhet med hans engasjement for en skole tilpasset elevene. Bjørneboe er kontroversiell på mange områder, og kanskje er nettopp det hans viktigste bidrag. Jeg tror hans liv og virke har bidratt til at vi dag tydeligere ser verdien av å være en by med høy toleranse og stort rom for ulike meninger. I dag er vi tydelige på at Kristiansand skal være en by for alle, og at det nettopp er mangfoldet som skaper dette.
Harald Furre
Tidligere ordfører i Kristiansand
Trine Skei Grande
VIKTIGE BIDRAG
Jens Bjørneboes liv og forfatterskap er myteomspunnet. Mange unge mennesker har fått sitt første, skjellsettende møte med voksenlitteraturen gjennom å lese Bjørneboe. Hans bitende samfunnskritikk gjør inntrykk fortsatt i dag. Bjørneboe var humanist. Jeg tror fortellingene om enkeltmennesker som ble utsatt for maktmisbruk av skolevesen, fengselsvesen og rettsvesen har vært et viktig bidrag til samfunnsutviklingen etter krigen.
Trine Skei Grande
Kulturminister
Jan Oddvar Skisland
GJORDE INNTRYKK
Jens Bjørneboe er en av Kristiansands mest markante personer. Hans forfatterskap spenner vidt og tar blant annet opp grunnleggende problemstillinger knyttet til oppdragelse, pedagogikk og kultur. Han opplevde selv spenningene og utfordringene knyttet til dette både som opposisjonell elev ved Katedralskolen og som lærer ved Steinerskolen i Oslo.
Vi hadde romanen Jonas som pensum da jeg gikk på «Katta», og den var en av de bøkene jeg måtte lese, som faktisk gjorde sterkt inntrykk. Fortsatt sitter opplevelsen av urettferdigheten og urimelighetene sterkt. Jeg håper at vi gjennom markeringer dette året kan bidra til å løfte frem de problemstillingene han tok opp. Temaene er sannsynligvis like viktige for oss i dag.
Jan Oddvar Skisland
Ordfører i Kristiansand
Les også:
