Ljubóv i Kirsebærhaven er et aldri så lite mysterium for hovedrolleinnehaver Petronella Barker. Det synes hun er svært spennende.
Petronella Barker er tiltrukket av kompleksiteten. Motsetningene. De mange fasettene med hovedrollen i Kirsebærhaven av Anton Tsjekhov.
– Ljubóv er en av de store klassiske kvinnerollene. Det er et scoop av en rolle, sier Barker om godseierenken hun skal portrettere i Kilden i fire uker.
Ljubóv Ranevskaja vender tilbake til hjemlandet Russland etter mange år i Paris, og møter en ny og brutal virkelighet: Familiegodset og den vakre kirsebærhagen rundt, står i fare for å bli solgt på tvangsauksjon. Samtidig blir hun konfrontert med vonde minner fra fortiden. Ljubóv er en dyp karakter, med motstridende følelser rundt situasjonen hun står overfor.
– Hun er sammensatt, og et lite mysterium. Det er gøy å spille en rolle hvor man får kjent på ulike sider av seg selv. Det tar tid å finne ut av henne og det er veldig spennende å prøve å avdekke hvem hun er i møte med meg, og hvem jeg er i møte med henne. Det er alltid interessant å spille noen man ikke forstår helt umiddelbart og som har mange lag til sin personlighet, sier Barker.
Alltid aktuell
Tsjekhov regnes som en av historiens aller fremste dramatikere. Han er på den øverste hyllen, med navn som William Shakespeare og Henrik Ibsen. Kirsebærhaven skildrer en verden i endring og utforsker temaer som klassesystemer, samfunnsutvikling og konflikten mellom fortid og nåtid.
Og selv om stykket finner sted i Russland for over 100 år siden, er det alltid aktuelt.
– Mennesker forandrer seg ikke så mye over hundre år, det er de samme tingene som angår oss. Noen stykker er klassikere fordi de klarer å formidle en sannhet om det å være menneske og livet vi lever. Hvis man klarer det, vil det ha gyldighet for de som kommer senere også, sier Barker om stykket som har premiere i Kilden 26. februar og skal gå i en måned.
I samtale med Kildens Kjetil Nordhus forteller hun i podkasten Petronella at Tsjekhov har øye for det absurde – og hjerte for det menneskelige. Barker omtaler det som «et evig detektivarbeid» å utforske rollen sin, og mye kan endre seg fra kveld til kveld.
– Som skuespillere prøver vi å finne spenningene der hvor de oppstår, der hvor folk snakker sammen, og snakker forbi hverandre. Man er sammen i scenerommet og fyller det rommet med levd liv, med hjerte, med sjel og med kjøtt og blod, forklarer hun.
Fellesskap på scenen
Barker er i dag fast ansatt på Nationaltheatret. Historien om karrieren hennes startet da hun var syv år og bestemte seg for å bli skuespiller. Det var en god avgjørelse. Med et smil påstår hun at det er det eneste hun duger til. Barker har spilt i en rekke filmer og tv-produksjoner, men det er teatret hun setter aller høyest, forteller hun i podkasten.
– Jeg liker det umiddelbare i å stå foran publikum hver kveld. Det er noe nytt hver gang, fordi publikum er nytt og de er medskapende til forestillingen i mye større grad enn de aner, med energien og fokuset de bringer inn i scenerommet. Det er berusende. Jeg har også større kontroll som skuespiller over uttrykket på scenen enn på film. Når man står på scenen rir man en bølge. Det er et fellesskap med publikum og de andre skuespillerne, og det er en veldig deilig følelse.
- Les mer og kjøp billett til Kirsebærhaven
- Lytt til podkasten med Petronella Barker
- Lytt til podkasten om Kirsebærhaven med dramaturg Endre Sannes Hadland
Tekst: Jan Frantzen
Foto: Heida Gudmundsdottir
