— Det er som hentet fra en thriller, og det er Arendals egen historie

Når Kilden lager teater om Arendalskrakket, løftes en dramatisk del av Sørlandets historie frem i lyset. Men hva var det egentlig som skjedde, og hvorfor gjør denne historien fremdeles inntrykk 140 år senere? Historiker Håkon Haugland ved KUBEN i Arendal forteller om hvorfor det skjedde, men prøver også å gi et svar på spørsmålet; kan det skje igjen?

Kort forklart

Arendalskrakket var et stort økonomisk sammenbrudd i Arendal i 1886–1887. Det regnes som et av de første og største bankkrakkene i Norge.

Tre banker gikk konkurs i løpet av kort tid.
En viktig årsak var banksvindel begått av rederen og bankdirektøren Axel Herlofson, som brukte andres penger for å dekke egne tap.
Samtidig var økonomien sårbar fordi byen var sterkt avhengig av seilskipsfart, som ble utkonkurrert av dampskip.

Konsekvensene var svært alvorlige:

Mange bedrifter gikk konkurs, og over tusen mennesker mistet jobben nesten samtidig.
Byen gikk fra å være en rik sjøfartsby til å stå i økonomisk krise.
Krakket førte også til sosial nød, men samtidig til økt organisering blant arbeidere og politisk mobilisering, blant annet ved stiftelsen av Det Norske Arbeiderparti.

KUBEN museum og arkiv, Arendal. I lesesalen omgis pultene av rad på rad med høye hyller stappfulle av bøker som forteller vår felles historie. Midt mellom to bokhyller setter Håkon seg ned i en av stolene som vanligvis brukes av historikere og slektsforskere.

Brillene tas av, og deretter på igjen. — Jeg har egentlig godt syn, men jeg liker brillene som en slags intellektuell kappe, ler Håkon, før han begynner å fortelle om Arendalskrakket.

—Arendalskrakket var et av de første bankkrakkene i Norge, og kanskje det aller største målt i samlet gjeldsomfang, før Kristiania-krakket i 1899, forteller historikeren.

— Kort fortalt handlet det om tre banker som gikk over ende i løpet av noen måneder i 1886 og 1887. Men i kjernen ligger historien om en spektakulær banksvindel utført av Axel Herlofson, reder og banksjef, som manipulerte både tall, tillit og sine egne nærmeste for å betale ned en gjeld som løp fullstendig løpsk, sier Håkon.

For bedre å forstå hvordan banksvindelen ble til, må man ta et lite skritt tilbake og se hva som rørte seg i Arendal på 1800-tallet. Arendal, som ikke en gang var blant Norges ti største byer, var Norges største sjøfartsby, målt i samlet tonnasje, frem til 1885.

— Det er en historie om fall. Men også om kamp. Og om hva som vokser opp i ruinene.

Håkon Haugland

Fra seil til damp

Arendal var en del av kjerneområdet for norsk treskipsbygging. Mye industri fantes ikke. Næringslivet var bygget rundt det å bygge og utruste treseilskip i langfart, og å eksportere trelast fra byens omland.

Arendal bygde og gikk til anskaffelse av skip i et høyt tempo som førte med seg folk og varer ut i den store verdenen. Lenge var seilskuter dominerende, men med ny teknologi som nyttiggjorde dampkjelen på en mer effektiv måte ble seilskutene etter hvert akterutseilt.

De som ikke klarte omstillingen, ble stående igjen med få, eller ingen muligheter.

Arendal var ikke rustet for den teknologiske revolusjonen som var på trappene og mistet terreng i kampen mot skip drevet av damp.

Når en hjørnesteinsbedrift forsvinner, rammes også de nærliggende næringene. Når en hel næring nærmest forsvinner i løpet av kort tid, blir fallet desto mer brutalt.

Det er her et av de store stridsspørsmålene blant historikere oppstår: Var Axel Herlofson hovedansvarlig for Arendalskrakket, eller var han først og fremst et symptom på tiden han levde i?

Håkon Haugland

— Herlofson og broren Oscar drev flere bedrifter og rederier og var arbeidsgivere for mellom 300 og 400 mennesker. Da alt kollapset, sto mange av dem uten arbeid nesten umiddelbart. Totalt ble rundt 1100–1200 mennesker arbeidsledige i løpet av høsten og vinteren 1886–87, forklarer Håkon.

Han ber oss forestille oss konsekvensene:

— Tenk deg en by der hovedforsørgeren i familie etter familie mister alt – ikke gradvis, men plutselig. Det fantes ingen NAV. Ingen velferdsstat. Man sto på bar bakke.

For mange ble hverdagen nådeløs. Suppestasjoner, frivillige hjelpetiltak og matutdelinger reddet liv, men det var en begredelig hverdag som inntraff nærmest over natten. I kjølvannet av kollapsen skjedde noe uventet, det vokste frem en lokal arbeiderbevegelse.

—Samhold-bevegelsen oppsto som en direkte følge av massearbeidsledigheten. Den ble grunnlaget for stiftelsen av Arbeiderpartiet i Arendal i 1887, forklarer Håkon.

Krakket var ødeleggende, men det førte også til politisk oppvåkning og organisering.

Les mer om forestillingen

— Tenk deg en by der hovedforsørgeren i familie etter familie mister alt – ikke gradvis, men plutselig. Det fantes ingen NAV. Ingen velferdsstat. Man sto på bar bakke.

Håkon Haugland

Hvor stort var krakket i kroner og øre?

De økonomiske summene er nesten vanskelige å ta inn. Brødrene Herlofson hadde en gjeld på rundt 12 millioner kroner. Omregnet til dagens kroneverdi utgjør dette rundt én milliard, ett hundre og tretti millioner kroner.

— Det er et svimlende beløp! Men vi vet mindre om hva de faktisk eide. Ligningsverdiene var basert på selvrapportering, og Axel hadde alle insentiver til å overdrive hvor rik og solid han var, forklarer Håkon.

Store lønnsforskjeller

Det var store lønnsforskjeller i Arendal på denne tiden. Den årlige inntekten lå på:

Skipsredere: 3000 – 100 000 kr.
Axel Herlofsen: 10 000 kr.
Byens håndverksmestere: 1000 – 8500 kr.
Sjøfolk: 300 – 500 kr.
Tjenestepiker: 80 kr.

— Han må ha trodd på sin egen myte

Hvordan kunne én mann kjøre et helt lokalsamfunn utfor stupet? Og trodde han selv på det han gjorde?

– Han må ha hatt en nesten manisk tro på at det skulle gå bra. Alternativet for ham var total kollaps, ikke bare økonomisk, men sosialt og personlig, sier Håkon.

Herlofson drev ikke bare med skipsfart. Parallelt investerte han i en lang rekke andre virksomheter – fra import av sukker fra Mauritius til eksport av øl, fyrstikker og teglstein til Mexico. Også disse satsingene viste seg i større eller mindre grad å være feilslåtte.

Likevel var det flåten som ga ham navn og anseelse. Med et stort antall skip gjorde han verden tilgjengelig for seg selv og sine forretningsforbindelser. Men bak tallene skjulte det seg en annen virkelighet: mange av fartøyene var gamle, kostbare å holde i drift og viste seg å være dårlige investeringer.

— Han fremsto som en av byens store redere. Fasaden var viktigere enn realitetene, sier Håkon.

— Krakket ble ikke akkurat omfavnet av eliten i Arendal. Det var flaut for mange av byens mest prominente familier.

Håkon Haugland

Flukten

Slutten for Herlofsen er både spektakulær og dramatisk.

— Da svindelen ble avslørt, forsto han at fengsel ventet. Han skal ha gått inn på kontoret, funnet frem en revolver og forsøkt å ta sitt eget liv, men i siste liten ble han stoppet av sin egen søster. Samme natt flyktet han med kone og eldste datter i en karjol i rasende fart mot Kristiansand, i håp om å komme om bord i et dampskip som skulle til Europa og videre til Amerika.

Politiet rakk frem akkurat i tide. De arresterte ham i det han skulle til gå om bord.

— Det er som hentet fra en thriller. Og det er Arendals egen historie, sier Håkon.

Hvorfor er denne historien så lite kjent?

Her smiler Håkon litt skjevt.

— Krakket ble ikke akkurat omfavnet av eliten i Arendal. Det var flaut for mange av byens mest prominente familier. Det finnes til og med en historie om at familien Herlofson skal ha kjøpt opp og brent alle eksemplarene de fikk tak i av en revisorrapport fra 1887 som i detalj omtalte Axel Herlofsons svindel.

Datidens aviser omtalte krakket, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Men i jubileumsbøker om Arendal ble krakket knapt nevnt. Byens stolthet lå i å være rik, stor og maritimt mektig. En gigantsvindel anført av en av Arendals bysbarn passet rett og slett ikke inn i historien.

Intervjuet går mot slutten i lesesalen i Kuben, og Håkon avslutter med hva krakket egentlig handler om.

— Det handler i bunn og grunn om mennesker. Om hvordan hele lokalsamfunn påvirkes når økonomien kollapser. Om de som faller, og de som reiser seg.

— Og så tror jeg man kan ta lærdom av krakket, det viser hvor sårbare vi er når vi legger alt i en kurv, enten det er seilskuteteknologi eller oljeteknologi.

Håkon ser inn mot museet igjen.

— Det er en historie om fall. Men også om kamp. Og om hva som vokser opp i ruinene.

Les mer om forestillingen og kjøp billetter