KNØ er inspirert av gjenkjennelige handlinger som å samle, bære, holde og støtte – universelle bevegelser som alle mennesker kan relatere til på ulike måter. Forestillingen utforsker hvordan enkle, men komplekse samhandlinger i en større gruppe skaper gjensidig avhengighet.

Forestillingen kommuniserer direkte med publikum gjennom et rent fysisk uttrykk, fremført av seks dansere med et aldersspenn på 30 år. Dette gir publikum muligheten til å oppleve ulike kropper, fysiske uttrykk og aldre på scenen. Publikum sitter tett på, plassert i en firkant rundt forestillingsområdet, og får en nær og lun opplevelse av dansen, musikken og de sceniske elementene – tre gigantiske malerier.

Komponist Janvin har arbeidet ut fra prinsippet om stemmen som et kroppslig organ, og introduserer en form for primalsang som veksler mellom å motivere og å være en del av det pågående kroppsarbeidet. Sangen får også en arkitektonisk dimensjon ved at den forplanter seg i rommet, både gjennom utøvernes akustiske stemmer og i et mer abstrakt lydlandskap.