Les mer om komponistene
Knut Nystedt var en norsk komponist og dirigent, kjent for sitt betydelige bidrag til kor- og vokalmusikken, og “Immortal Bach” er et av hans mest berømte verker. “Immortal Bach” ble komponert i 1988 og er en bearbeidelse av Johann Sebastian Bachs koral “Komm, süßer Tod” (Kom, søte død). Nystedt beholdt Bachs koralmelodi og tekst, men han omgav den med moderne harmonier og klanger. Dette gjør verket unikt og samtidspreget, samtidig som det beholder en forbindelse til Bachs musikk.
En egenskap ved “Immortal Bach” er bruken av romlig klang. Koret deles ofte inn i flere mindre grupper som er plassert spredt rundt i konsertlokalet. Dette skaper en vakker og uvanlig romlig effekt som gir lytterne en opplevelse av å være omgitt av musikken. Tittelen “Immortal Bach” henspiller på Bachs musikalske udødelighet og hvordan hans verk lever videre gjennom generasjoner av musikere og lyttere.
Arvo Pärts musikk, inkludert “Magnificat” og «Da pacem Domine», er kjent for sin evne til å skape en dyp åndelig opplevelse hos lytterne. Den minimalistiske stilen og det sakrale innholdet har gjort Pärts musikk populær blant både religiøse og ikke-religiøse tilhørere. Han anses som en av de mest innflytelsesrike komponistene innen samtidsmusikk.
Tittelen “Da pacem Domine” kan oversettes til “Gi oss fred, Herre”. Dette stykket er en del av Pärts omfattende katalog av sakral musikk, og det er kjent for sin enkle, meditative stil som er karakteristisk for hans senere verk. Pärt bruker tekst fra Bibelen og liturgiske bønner for å formidle et budskap om fred og håp. Verket har blitt fremført av kor over hele verden.
Tittelen “Magnificat” refererer til Maria-sangen, også kjent som “Magnificat-anropet,” som finnes i Bibelen i Lukas 1:46-55. Dette er en hymne hvor Jomfru Maria uttrykker sin glede og takknemlighet for å bli utvalgt som Guds mor. Stykket er en komposisjon basert på denne bibelske teksten. Verket er ofte arrangert for kor, men kan også inkludere solister og orkester. Pärts tolkning av “Magnificat” er preget av hans karakteristiske tintinnabuli-stil, som involverer enkle harmoniske og melodiske figurer.
Sveitsiske Frank Martin er anerkjent som en viktig komponist innen 20. århundres musikk, og hans Messe for dobbeltkor (Messe pour double choeur), komponert mellom 1922 og 1926, er et av hans mest kjente og respekterte verk. Det har blitt fremført av mange kjente kor og er en bemerkelsesverdig del av kirkemusikkens repertoar. Messen er skrevet for to korgrupper, hver med fire stemmer (sopran, alt, tenor og bass). Verket er kjent for sitt strålende kontrapunkt, harmoni og kontrasterende stemningsuttrykk. Det er sterkt influert av både gammel musikk og moderne harmoniske idéer. Musikken er ofte beskrevet som en bro mellom gammel og moderne stil. Martin bruker liturgiske tekster som utgangspunkt for å utforske en rekke musikalske stiler og uttrykk. Verket er kjent for sin kompleksitet og tekniske utfordringer for korister, noe som gjør det til en utfordrende, men givende opplevelse å utføre.
