Foto: Per Heimly
Mari Boine var artisten som brøt den trykkende stillheten mellom samene og nordmennene med sin debut ‘Jaskatvuoda maŋŋá’ (‘Etter stillheten’) i 1985, etterfulgt av ‘Gula Gula’ (‘Hør stemmene til forfedrene’) i 1989.
Samtidig etablerte hun seg som et kulturelt ikon. Det var aldri lett å forstå at hennes eget folk ønsket at hun skulle slutte å joike. Hun ble avvist av sine egne, som ikke var klare for å håndtere fokuset hun satte på den tradisjonelle samiske musikken. De underliggende traumene var for nære i tid, og de hevdet at hun kalte på djevelen.
Men Mari Boine gir aldri opp troen på at hennes folk vil komme til enighet, og det har vært forbedringer:
Dra ut, pust ut historiene
som ber om å bli fortalt
Med dine lette føtter
Gå over grensen til tiden
(‘Dánsso fal, mu vàhkaran’ / ‘Fortsett å danse, Váhkaran’)
Mari Boine rørte publikums hjerter på sin debut der hun med sterk og klar stemme sang ut på sitt morsmål. Mari Boine berettet for verden om samenes eksistens og kultur, men også om deres undertrykte frustrasjon, dype sinne og sorg. Det var ingen enkel oppgave.
Mari har fylt det ekstremt vanskelige rommet mellom to kulturer. I begynnelsen var det en hard og smertefull erkjennelse å oppleve at suksessen hennes ble ignorert av hennes eget folk – selv da hun erobret verdensmusikkscenen med Peter Gabriel ved sin side. I dag setter hun stor pris på den unge samiske generasjonens kampvilje, som tar deres kultur og historie til et helt nytt nivå.
