Kilden Teater presenterer: Rosmersholm av Henrik Ibsen
På den gamle, ærverdige familiegården Rosmersholm har Johannes Rosmer og Rebekka West levd i tilbaketrukket stillhet etter at Johannes kone tok sitt eget liv. Johannes er tidligere sogneprest, og den siste gjenlevende i en slekt av prester og offiserer. Rebekka er en ung, fritenkende kvinne nordfra. Rundt dem vokser det frem et samfunn og en offentlighet stadig mer preget av polarisering og mangel på idealer. Både de unge radikale kreftene og representantene for de gamle konservative ønsker å vinne den siste av Rosmerne over på sin side. I Rosmersholm møtes det offentlige og det private. Menneskene higer etter forandring, men hvor desperate de enn er etter å frigjøre seg fra fortiden, er de uløselig knyttet til den.
Rosmersholm er et av Ibsens vakreste og mest komplekse stykker med en rekke referanser til den intense politiske og kulturelle striden i Norge på 1880-tallet. Skuespillet fikk mye negativ mottagelse i samtiden, men fremstår likevel som et av Ibsens mest fascinerende teaterstykker. I Rosmersholm går Ibsen tilbake til naturmystikken fra de tidligste stykkene, og dette, kombinert med den nærmest krimlignende oppbygningen, gjør Rosmersholm til et av Ibsens mest særegne stykker.
Etter første spilleuke tok Giert Werring over rollen som Brendel, og benytter seg derfor tidvis av manus i forestillingen.
Regi: Mari Vatne Kjeldstadli
Scenograf/lysdesign: Norunn Standal
Komponist/lyddesign: Ingvild Langgård
Kostymedesign: Synne Reichelt Føreland
-
Medvirkende
Se forestillingsbilder:
Foto: Kristine Jakobsen
Publikum følger så intenst med at de knapt puster.
Rosmersholm er blant de Ibsenstykkene man kjenner tittelen på, men svært sjelden ser spilt. På Kilden viser de at det godt kan endres.
Utøverne beveger seg bak og rundt oss, og både scenografien og musikken blir omsluttende.
KLAR FOR SIN ANDRE PREMIERE I KILDEN TEATER
– Det hadde sikkert gått an å gjøre et tryggere valg, men det er noe med Rosmersholm som trigger meg veldig; Det uforløste og det jeg ikke får helt tak i, sier regissør Mari Vatne Kjeldstadli.
