Kilden Kultur presenterer Susie Wang’s Burnt Toast
BURNT TOAST
Etter suksessen med Licht und Liebe som ble produsert her i Kilden, er Susie Wang nå tilbake for å underholde og utfordre oss med sin elegante og groteske teaterfiksjon. Denne gang befinner vi oss i en hotell-lobby et sted i Sørstatene…
Betty står i resepsjonen, Violet venter på bagasjen og Danny spør etter et kart. Alle lengter etter kjærlighet.
– We are here, sier Betty og tegner en ring rundt hotellet.
– Not so fast, sier Danny.
(pause)
– And this is the zoo.
– Oh.
– Would you like to go there?
– How did you know, sier Danny.
– Body language, sier Betty.
Det er selvsagt stas å være menneske, men det er ikke sånn at vi ikke har natur bare fordi vi har bevissthet. Kulturen har misforstått når den prøver å stikke av fra naturen. Jo fortere vi løper, desto hardere blir krasjet når vi møtes. Og det vi forlot som Edens have kommer nå mot oss som et sant helvete. Kanskje best å spille død. Susie Wang spiller både død og levende, så naturlig hun kan.
I løpet av noen få år har Susie Wang etablert seg som et av Norges mest markante teaterkompanier. De kommer fra en performance-orientert og såkalt virkelighetsnær scenekunst, men med Susie har arbeidet tatt en dramatisk vending – de har brutt med rådende trender og skapt en helt egen form for teaterfiksjon med spennende handlingsforløp og imponerende illusjoner.
Burnt Toast hadde premiere på Black Box Teater i 2020, og mottok strålende kritikker.
“Susie Wangs siste horrorforestilling «Burnt Toast» er noe så sjeldent som eksistensielt B-filmsplatterteater for voksne.”
–Aftenposten
“Dette er aldri blitt vist på en teaterscene før! hørte jeg flere si uavhengig av hverandre i vrimmelen etter endt forestilling. (…) Det er noe tidløst, gammelmodig over uttrykket, en kombinasjon av noe grotesk grenseoverskridende og finstemt teatralt. Alle elementer og detaljer passer sammen som perfekt avstemte puslespillbiter.”
–Scenekunst.no
“Susie Wang repeterer og eksemplifiserer på sitt skarpeste inntil det kun er pust og puls igjen å høre.”
–Shakespearetidsskriftet
