Førstereis på Musikksalongen
Mørket ligger tungt over innseilingen til Kristiansand, på utsiden pisker regnet aggressivt mot bølgeveggen, mens en fullstappet restaurant Frihavn er både varm og lun, det er tid for mitt første besøk på Musikksalongen.
Dynamisk duo, Kjetil Nordhus og Sigbjørn Nedland.
Etter tre år som kommunikasjonsrådgiver i Kilden har jeg omsider kjøpt meg en plass på Musikksalongen, som til stadighet er utsolgt. Siden Kilden ligger der Kilden ligger er det kanskje på sin plass å bruke begrepet «førstereis», som refererer til en sjømanns første reise til sjøs. Notatblokka er klar, kameraet er ladet og jeg sitter klar for å reise inn i musikkens verden sammen med mannen som har snakket med stort sett det som kan krype og gå av storheter innen musikkindustrien de siste førti-femti år eller så, nemlig Sigbjørn Nedland.
Nedland er for mange her sørpå et kjent navn. I 2024 vant han Sørlandets Litteraturpris for boka «Kultur – retur: musikkens reiser i historien og geografien», men han er kjent langt utenfor Agders fylkesgrenser. Flere kjente radioprogrammer har blitt ledet av Nedland, deriblant «Pop spesial» og «Jungeltelegrafen», sistnevnte introduserte verdens- og rootsmusikk til et norsk publikum.
Mikal Vassbotn, 42år og første gang på Musikksalongen
Jeg og min reisepartner setter oss ned ved et ledig bord og legger straks merke til at nabobordet har tyvstartet kveldens program med en lengre samtale om steelgitarens plass i nyere musikk. Ganske smalt, men ganske underholdende å tyvlytte på.
Men først, kollega Kjetil Nordhus ønsker velkommen fra scenen. Praktisk info er viktig når man skal ut på reise, selv om det er en imaginær reise ut i musikkens verden, heldigvis trenger man ikke å forholde seg til nødutganger og rømningsveier på denne ferden.
Mat er det også, raskt får vi første rett på tallerkenen, og vi kaster oss over maten mens programmet ruller videre fra scenen.
Kåre Ørnevik deler scenen med Kjetil Nordhus, kveldes konferansier, for å fortelle om The Grateful Dead.
Nytt av Musikksalongen denne gangen er at Kjetil har med seg en gjest, denne gangen er det Kåre Ørnevik som skal dele sin begeistring for bandet The Grateful Dead, et band jeg har hørt om, men som jeg ikke har et forhold til. 20 korte minutter senere er jeg full av ny og nyttig informasjon som gjør at jeg det siste døgnet har hørt meg gjennom både låter jeg liker og låter jeg direkte misliker. Kjennere av The Grateful Dead, gjerne kalt Deadheads, vil nok kjenne seg igjen at det er noen låter som kan være direkte utfordrende.
Etter en kort omrigg er Sigbjørn Nedland klar for scenen. På skjermene vises en Powerpoint som sirlig er sydd sammen av musikkjournalistikkens far. Kaptein Nedland øser ut informasjon i et forrykende tempo, kun avbrutt av et og annet lydklipp. Kveldens tematikk er reggae.
På bordet ved siden av sitter en eldre kvinne og nikker vedkjennende når Nedland snakker om politisk reggae, nikkingen går over i vugging i det toner fra Bob Marley smyger seg ut av høyttalerne. Nedland binder sammen politikk og musikk på en mesterlig måte og det er både informativt, underholdende og interessant. Undertegnende sitter igjen med ny kunnskap og nye perspektiver på en sjanger som har inntil nylig vært ganske ukjent. Etter godt og vel to timer er kvelden over, og etter litt i glasset, på tallerkenen og en real buffet med musikkhistorie er både kropp og sinn tilfredsstilt.
Burde et foredrag med Nedland være obligatorisk for oss som er glad i musikk? Absolutt!
