Kronikk av Eva Mari Andreasen
Forskningsansvarlig, Kilden teater og konserthus

Det er en merkbar forskjell på helsen til de som deltar i kunst- og kulturaktiviteter og de som ikke gjør det – og det skal ikke nødvendigvis mye til før det gir effekt.

Forskning viser at selv litt kulturdeltakelse kan bidra til bedre helse og økt livskvalitet, men økonomiske hindre gjør at mange, særlig unge, står utenfor.

Visste du at deltakelse i kulturaktiviteter ikke bare er underholdende, men også kan gjøre deg sunnere og lykkeligere? I Norden er sammenhengen mellom helse og deltakelse i kunst- og kulturaktiviteter undersøkt, og resultatene viser en tydelig trend: De som deltar i slike aktiviteter, opplever bedre helse og lengre levealder, uansett om de er menn eller kvinner.

Forskning fra Danmark viser at de som deltar i kunst- og kulturaktiviteter har lavere risiko for å dø av hjerte-kar-sykdommer. I Norge er det påvist at kulturdeltakelse også gir lavere risiko for å dø av kreft. For norske menn som deltar i kulturelle aktiviteter en gang i uken eller sjeldnere, reduseres risiko for tidlig død med 31 % sammenlignet med menn som ikke deltar. For kvinner er risikoen redusert med 29 %, og deltar de enda oftere, synker risikoen for tidlig død med hele 38 %. Dette er imponerende tall!

Å være publikum på konserter eller teater, uten å delta selv har også helsefordeler. Menn som deltar som tilskuere i ulike kulturtilbud, viser lavere risiko for både kreftrelatert dødelighet og færre besøk hos fastlegen.

Kulturell deltakelse handler altså ikke bare om underholdning; forskning viser at det gir økt livskvalitet, bedre motstandskraft mot stress, forbedret konsentrasjon og sterkere sosiale bånd. Kunsten styrker vår psykiske helse og reduserer risikoen for symptomer på angst og depresjon. Dette burde være til ettertanke i en tid hvor mental helse og livskvalitet stadig settes på prøve.

Danmark og Storbritannia har allerede tatt grep med ordningen «kultur på resept», der primærhelsetjenesten kan skrive ut «kulturresepter» som gir pasienter tilgang til kulturelle aktiviteter i nærmiljøet. Gjennom denne ordningen kan pasienter delta på alt fra konserter og kunstutstillinger, til kor, dans og andre aktiviteter. Resultatene fra Danmark viser at mange pasienter opplever økt livskvalitet og mestring, og for noen har kulturtiltaket til og med hjulpet dem tilbake i jobb.

Selv om kulturdeltakelse kan gi betydelige helsegevinster, står mange unge overfor økonomiske hindre for å delta. En nylig rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor i NORCE viser at økonomiske barrierer er spesielt fremtredende i lavinntektsområder. Flere foreninger rapporterer at mange medlemmer sliter med å betale kontingenter, noe som begrenser tilgangen til kultur. Dette er spesielt kritisk for ungdom mellom 13 og 19 år, en alder hvor deltakelsen i kultur ofte blir kostbar i forhold til andre fritidstilbud. Mange unge tvinges til å velge bort kulturen, ikke fordi de mangler interesse, men fordi de økonomiske utfordringene blir for store. Dersom vi skal skape et inkluderende samfunn og gi alle lik tilgang til kulturopplevelser, må vi fjerne disse økonomiske hindrene.

I møte med økende helseforskjeller bør kultur ses som en naturlig del av folkehelsearbeidet. Kultur har en reell verdi for helsen vår og kan ikke lenger betraktes som et luksusgode. Tilgang til kulturopplevelser bør være en mulighet for alle, uavhengig av økonomi og bakgrunn. For å nå dit må politikerne sørge for at kulturdeltakelse blir en del av folkehelsetilbudet vårt. Kanskje kan vi også her i Norge få «kultur på resept»?

Samtidig, mens vi venter på at politikerne tar de nødvendige grepene, hvorfor ikke fylle vinteren med litt kulturelt påfyll selv? Bruk de mørke kveldene til å oppleve kunst, musikk eller teater. Kanskje oppdager du at disse «kulturvitaminene» gjør deg litt lettere til sinns og sterkere i kropp og sjel. Mest sannsynlig vil det virke – på deg også!