I Norge er kolonialen et navn med koselige assosiasjoner til nærbutikken, hvor du får kjøpt sjokolade, kaffe, frukt og tobakk. Men Norges historiske forbindelse til ordet er mer kompleks enn som så.
I forestillingen som nå har fått tittelen Kill Devil undersøker vi Norges tilknytning til den dansk-norske slavehandelen. Med barokkteatrets mekanisme belyser vi Norgeshistoriens skyggesider – med skyggeteater for voksne.
— Norge og nordmenns rolle under kolonitiden har lenge vært et ikke-tema, men den siste tiden har det kommet frem mer informasjon, og fått mer fokus i undervisningen, litteraturen og mediene, forklarer regissør Petter Width Kristiansen. Med forestillingen Kill Devil ønsker han at flere skal få kjennskap til den mørklagte delen av Norges historie.
Danmark-Norge tok nemlig aktivt del i den transatlantiske handelen med slavegjorte. Norske investorer og kjøpmenn tjente store penger – og gjorde stor skade. Danmark-Norge hadde et nett av handelsfort på Gullkysten, og en koloni i Karibia, som ble kalt Dansk Vestindien. Den besto av tre øyer. Disse ble senere solgt til USA og utgjør nå US Virgin Islands.
Dansk-norske slaveskip fraktet rundt 100 000 afrikanske slavegjorte for å arbeide i brutale forhold på plantasjer.
I 1673 seilte skipet Cornelia fra bryggen i Bergen. Planen var at det skulle frakte slavegjorte til St. Thomas, men slik gikk det ikke. Skipet gjorde to turer til Gullkysten, men på den andre turen ble skipet kapret av et hollandsk skip og beordret til å frakte 103 slavegjorte til Curacao. Det første dansk-norske skipet som kjøpte opp slavegjorte i Vest-Afrika og fraktet dem til Dansk Vestindia var Den forgylte ørn. Dette ble starten på den dansk-norske transatlantiske slavefarten, som skulle bli verdens syvende største flåte med slaveskip.
Slavegjorte
Reisen mellom Europa, Afrika og Karibia blir kalt trekantfarten. Skutene tok med seg varer fra Europa til Vest-Afrika. Der byttet de varene mot slavegjorte mennesker, før skipene satte kursen videre mot Karibia. I Karibia ble disse byttet mot kolonivarer, som igjen ble fraktet tilbake til Europa.
På grunn av sykdom og grusomme forhold på skipene døde om 33 prosent av sjøfolkene og 15 prosent av de slavegjorte under overfarten, og ble kastet over bord. Slavegjorte som overlevde reisen ble solgt til plantasjeeierne. På denne tiden var det vanlig å merke eiendelene sine med brennjern, og dette gjaldt også slavegjorte. Det danske vestindiske kompagnie stemplet sine slavegjorte med en S innrammet av et hjerte. Det sies at S-en sto for slave, og hjertet symboliserte Guds kjærlighet.
Forbudet
I 1792 vedtok Danmark-Norge forbud mot dansk-norsk deltagelse i slavehandel over Atlanterhavet. Loven skulle imidlertid ikke tre i kraft før i 1803, og selv om slavehandel skulle forbys – var det fremdeles lov å eie slavegjorte. Dermed fikk plantasje-eierne rikelig med tid til innkjøp og oppsamling av slavegjorte.
Så selv om Danmark-Norge var blant de første til å forby slavehandel – var vi blant de siste til å forby slaveriet. Først etter store opptøyer ble våre slavegjorte frigitt, så sent som i 1848.
