Kill Devil

I skyggen av nordisk kolonihistorie

Kvinne i trapp
Forestillingen “Tittel kommer” har nå fått tittelen “Kill Devil”.

I Norge er kolonialen et navn med koselige assosiasjoner til nærbutikken, hvor du får kjøpt sjokolade, kaffe, frukt og tobakk. Men Norges historiske forbindelse til ordet er mer kompleks enn som så. 

I forestillingen som nå har fått tittelen Kill Devil undersøker vi Norges tilknytning til den nordiske slavehandelen. Med barokkteatrets mekanisme belyser vi Norgeshistoriens skyggesider – med skyggeteater for voksne.

Norge og nordmenns rolle under kolonitiden har lenge vært et ikke-tema, men den siste tiden har det kommet frem mer informasjon, og fått mer fokus i undervisningen, litteraturen og mediene, forklarer regissør Petter Width Kristiansen. Med forestillingen Kill Devil ønsker han at flere skal få kjennskap til den mørklagte delen av Norges historie.

400-årsnatten

De litt over 400 årene Norge var i union med Danmark har av Ibsen blitt gjort kjent som 400-årsnatten – et mørkt kapittel i Norges historie, som ikke passet inn i den nye norske identiteten hvor frihet og likhet skulle stå som fyrtårn. Man hoppet gjerne over denne perioden, og så heller til sagatiden, nasjonalromantikken og den norske bonden når man skulle skrive historien om Norge og det norske.

Men under unionstiden med Danmark var Norge del av en voksende global økonomi, hvor kolonihandel og slavehandel var en viktig komponent.

Svart-hvit illustrasjon av slavefortet Christiansborg.
Slavefortet Christianborg.

Danmark-Norge tok nemlig aktivt del i den transatlantiske handelen med slavegjorte. Norske investorer og kjøpmenn tjente store penger – og gjorde stor skade. Danmark-Norge hadde et nett handelsfort på Gullkysten, og tre kolonier i Karibia, i dag kjent som Jomfruøyene.

Dansk-norske slaveskip fraktet rundt 100 000 afrikanske slavegjorte for å arbeide i brutale forhold på plantasjer, og norske havner som Kristiansand og Bergen spilte en viktig rolle i å utstyre og bemanne slaveskip. I 1673 sendte vi vårt første skip fra bryggen i Bergen, som senere skulle frakte 103 slavegjorte. Dette var starten på det som skulle bli verdens syvende største flåte med slaveskip – og den tilhørte Danmark-Norge.

Slavegjorte

Reisen mellom Europa, Afrika og Karibia blir kalt trekantfarten. Skutene tok med seg varer fra Europa til Vest-Afrika. Der byttet de varene mot slavegjorte mennesker, før skipene satte kursen videre mot Karibia. I Karibia ble disse byttet mot kolonivarer, som igjen ble fraktet tilbake til Europa. 

På grunn av sykdom og grusomme forhold på skipene døde et stort antall under overfarten, og ble kastet over bord. De som overlevde reisen ble solgt til plantasjeeierne. På denne tiden var det vanlig å merke eiendelene sine med brennjern, og dette gjaldt også slavegjorte. Det danske vestindiske kompagnie stemplet sine slavegjorte med en S innrammet av et hjerte. Det sies at S-en sto for slave, og hjertet symboliserte Guds kjærlighet. 

Kvinne i trapp
Kartet viser kursen slaveskipet Fredensborg fulgte på sin siste reise i trekantfarten. Korsene markerer dødsfall blant slavegjorte og besetning. Tegning av Ants Lepson. Foto, bildebehandling og fargelegging: KUBEN.

Varene 

I forestillingen Kill Devil følger vi varenes reise. Danmark-Norge brukte blant annet stangjern, kobber og våpen som byttemiddel mot slavegjorte. Tilbake fra plantasjene fikk de med seg varer som tobakk, krydder og viktigst av alt: sukker.

I Norge ventet oppkjøpere fra sukkerraffineri i Halden, Bergen og Trondheim. Råsukker fra plantasjene ble her foredlet til fint sukker, både for det norske markedet, og for videre salg i Europa. Raffinert sukker ble Danmark-Norges viktigste eksportprodukt. Det europeiske markedet virket umettelig på sukker, noe som la press på økt sukkerproduksjon, og igjen et økt behov for slavegjorte.

Melasse, et avfallsprodukt fra sukkerindustrien, ble fermentert og brukt til å produsere rom, av slavegjorte kalt Kill Devil. Rommen ble brukt som valuta for å kjøpe slavegjorte, gitt til disse som en del av lønnen, og brukt til å lamme dem. 

Kvinne i trapp
NRK-dokumentaren “Slaveskipet” forteller historien om slaveskipet Fredensborg som gikk til grunne utenfor Arendal i 1768.

Forbudet

I 1792 vedtok Danmark-Norge forbud mot dansk-norsk deltagelse i slavehandel over Atlanterhavet. Loven skulle imidlertid ikke tre i kraft før i 1803, og selv om slavehandel skulle forbys – var det fremdeles lov å eie slavegjorte. Dermed fikk plantasje-eierne rikelig med tid til innkjøp og oppsamling av slavegjorte.

Så selv om Danmark-Norge var blant de første til å forby slavehandel – var vi blant de siste til å forby slaveriet. Først etter store opptøyer ble våre slavegjorte frigitt, så sent som i 1848.