Agder Teater 25 år 1991–2016

Agder Teater har gitt Sørlandet store teateropplevelser i et kvart århundre. Og Henrik Ibsen og «Peer Gynt» i Fjæreheia i Grimstad er teatrets største publikumssuksess.

Premieren på «Peer Gynt» gikk i høljende regnvær og også senere forestillinger måtte tåle hard medfart fra oven. Men publikum strømmet likevel til – i snitt var det 750 tilskuere på hver forestilling. I tre sesonger, fra 1998 til 2000, ble det ble spilt 44 «Peer Gynt»-forestillinger for 33.289 tilskuere ute i det gamle steinbruddet.

Baardsons suksess

Bentein Baardson hadde instruksjonen for «Peer Gynt»-oppsetningen. Han mener suksessen blant annet skyldes at Fjæreheia er som skapt for spektakulære teater-forestillinger.

– Det bueformede steinbruddet skaper en scenisk konsentrasjon og en mulighet for akustikk og lyssetting som er unik i norsk teatersammenheng. Det er velegnet for både moderne teater og klassisk drama, opera og musikal, sier Baardson om den første av flere Fjæreheia-suksesser som gjorde at Agder Teater ble nasjonalt kjent.

Den formidable publikumsoppslutningen var et bevis på at landsdelen var sulten på teateropplevelser skapt av et eget, sørlandsk teater. På mange måter ga steinbruddet teateret på Sørlandet en kunstnerisk identitet og ble en forløper for storsatsningen Kilden. Oppsetningene viste at Agder Teater hadde kunstnerisk kraft, mot og teknisk kompetanse til å våge de store utfordringer, sier Baardson.

Mens Baardson ledet skuespillerne i «Peer Gynt», hadde Håkon Berge skrevet musikken og Bodil Kvamme ansvaret for dramaturgien. De tre hadde også de samme rollene i en annen langtlevende utendørssuksess for teatret; Peder W. Cappelens «Spelet om Kråka», som hadde urpremiere i Kråkevika på Spangereid i juni 2000, og deretter ble spilt annethvert år av Agder Teater til lokale krefter overtok tradisjonen fra 2012.

Agder Teaters nest største publikums-suksess kom også i Fjæreheia. I 2001 og 2002 spilte musikalen «Jesus Christ Superstar» for like over 30.000 publikummere. I snitt hadde hver av de 41 forestillingene i amfiet 740 publikummere. Igjen var Bentein Baardson regissør. Håkon Berge var musikalsk leder.

– Fjæreheia har vært en uhyre viktig forutsetning for utviklingen av Agder Teater, og det som etter hvert ble til Kilden Teater- og Konserthus. Fjæreheia viser at vi her har kulturinstitusjoner som virker og som tilhører hele Agder. Slik konkluderer Gunnar Grimstad, som har levd tett på Agder Teater i de fleste av dets 25 år.

Fjæreheia har vært en uhyre viktig forutsetning for utviklingen av Agder Teater.

Og Grimstad legger til en annen viktig forutsetning for utviklingen frem til i dag: Sørlandet hadde aldri hatt dagens sterke regionteater uten Opera Sør. Operaen er limet i organiseringen i Kilden Teater- og Konserthus, og en forutsetning for det levende teatret vi har i dag, sier Grimstad. Han overtok sjefsstolen i Agder Teater sommeren 1995, etter at Bentein Baardson hadde vært med på å starte opp teatret fire år før og vært den kunstneriske lederen til da.

Da Gunnar Grimstad i 2005 overlot sjefsjobben til Alex Scherpf, ble Grimstad med på arbeidet med det som skulle bli det nye teater- og konserthuset for Sørlandet. Mens han i halvannet år fra 2005 ledet det nye kulturhuset i Arendal, var han også med i planleggingen av det som skulle bli Kilden. Samtidig var han styreleder for Opera Sør.

[vc_row_inner][vc_column_inner width=”1/2″][/vc_column_inner][vc_column_inner width=”1/2″][/vc_column_inner][/vc_row_inner]

Teater i flere hundre år
Hvor begynner historien om Agder Teater? En begynnelse er i 1787, da den teater-interesserte delen av Kristiansands overklasse dannet «Det Dramatiske Selskab» i byen, og spilte forestillinger i private hjem for en lukket krets av bedrestilte. Etter som årene gikk ble aktiviteten utvidet til opptredener for stadig flere. Og fra 1807 åpnet Det Dramatiske Selskab sitt Comediehus på hjørnet av Kongensgate og Vestre Strandgate. Huset brant i 1892, i likhet med halve byens trehusbebyggelse, men ble året etter erstattet av et lite murteater, som fikk stå til råte- og soppangrep i 1966 gjorde at det måtte rives.

Ti år senere ble Kristiansand Teater bygd på samme tomten, med Henrik Finnes flotte veggrelieff på fasaden. Nå var Kristiansand kommune byggeier, selv om Det Dramatiske Selskab, som hadde eid de to tidligere byggene, fikk bruksrett i bygget som kompensasjon for å ha gitt fra seg tomten. Det nye teaterbygget skulle være et kulturhus med scener for gjestende artister, og slippe til lokale teaterkrefter. Kanskje også et eget profesjonelt teater. Men det var bygd som et gjestespillhus, og ganske tidlig ble det klart at det manglet mye på å bli et produksjonssted for et fast, moderne teater.

Lokale krefter og talenter
Scherpf gikk allerede på 90-tallet i gang med ett av sine hovedprosjekter i hans år ved Agder Teater: «Rugekassen». En samling og utvikling av unge, lokale scenetalenter som siden kom til å sette sitt preg på norsk scenekunst. Det er mange paralleller til dette prosjektet og til UngdomsKilden som i dag skal stimulere og utvikle unge talenter i Kildens regi.

I 2008 overtok Ingrid Forthun jobben som teatersjef. En hovedoppgave var å forberede teatret på overgangen til Kildens store musikkteater-produksjoner. Det gjorde hun til gagns i det gamle teaterbygget, med både «Spellemann på taket» og «Reisen til Julestjernen». Begge samprodusjoner med de fremtidige samboerne i Kilden: Opera Sør og Kristiansand Symfoniorkester.

I tillegg tok Ingrid Forthun også et spesielt ansvar for utviklingen av lokal teaterkunst. Mens Scherpf hadde utviklet unge skuespillere i sin «Rugekasse», inviterte Ingrid Forthun inn noen av regionens forfattere til «Dramatikerprosjektet», for å lære dem å skrive for scenen. I 2010 resulterte det i to urpremierer på stykker av Line Baugstø og Trond Arntzen. Etter innflyttingen i Kilden kom også Gaute Heivolls dramatikerdebut med stykket «Jeg kommer tilbake i kveld». Da Ingrid Forthun etter 2015 forlot Agder Teater og Kilden, kunne hun se tilbake på en rekke vellykkede urpremierer, og ikke minst en Heddapris for Tyra Tønnesens regi av «Ekte Kjærlighet – fritt etter Camilla Collett».

Nå er det Birgit Amalie Nilssen som sitter i Agder Teaters sjefstol. Hun sier dette om hennes viktigste oppgaver i det teatret som nå har rundet 25 år: Helt fra  åpningen av bygget gikk diskusjonen høyt om hva slags teater byen ønsket seg i fremtiden. Konservative krefter fryktet de moderne, radikale regionteatrene med allmøter og kamppreget repertoar. Kulturjournalist, teater- og musikkanmelder Emil Otto Syvertsen, har på Kildens webside beskrevet denne perioden slik:

– Å få lov å jobbe med Agder Teater i Kilden akkurat nå, er en gave. Fusjonen med KSO og Opera Sør inn i Kilden har vært svært vellykket. Hvor vil vi gå videre? Hvordan kan teatret, orkesteret og operaen veves enda tettere sammen? Hva kan vi skape som ikke kan skapes andre steder? spør teatersjefen. Og legger til:

– Som regionteater skal vi gi hele befolkningen på Sørlandet et godt første møte med scenekunst. Samtidig skal vi utfordre det bestående og bidra til nyskapning. Jeg tror veien videre for Agder Teater vil være to parallelle løp. På den ene siden skal vi rendyrke det klassiske teatret. På den andre siden skal vi utforske de grensesprengende mulighetene for nyskapning som ligger i å ha et orkester, en opera og et teater bak samme bølgevegg.

 

«Det nye teatret… ble innviet i 1976, fremdeles med Det Dramatiske Selskab som en viktig drivkraft. Åpningsforestillingen  ble «Baldevins bryllup» av Vilhelm Krag, noe Fædrelandsvennens Gunvald Opstad markerte med å skrive en drepende kritikk, servert som ironi – ikledt et språk som hørte hjemme hundre år tidligere. I ettertid ser man at dette kanskje ikke først og fremst var ment som en kritikk av selve oppsetningen. Mer var det en kritikk av at kulturmyndighetene og kulturpolitikerne i Kristiansand, godt støttet av sjefssjiktet i byens største avis, i mellomtiden – altså mellom 1964 og 1976, hadde klart å takke nei til staten som ville gi landsdelen et regionteater.»

Ulike mål
Agder Teater ble stiftet 15. mars 1991 som et aksjeselskap som skulle drives som et prosjektteater, der hver produksjon var et selvstendig prosjekt uten fast tilsatte skuespillere. Kristiansand kommune eide 50% av aksjene, Vest-Agder fylke 25%, Aust-Agder 17% og Grimstad 8%.

Bentein Baardson ble ansatt som kunstnerisk leder. Åpningsforestillingen 27. september 1991 var Tommy Sørbøs «Dråges Eventyrblanding», med regi av Bentein Baardson og med Lars Steinar Sørbø i stykkets eneste rolle.

Allerede fra 1992 overtok Agder Teater kulturhusvirksomheten til gamle Kristiansand Teater. Samtidig markerte teatret seg de kommende årene som en viktig scene for norsk figurteater med Den Internasjonale Figurteaterfestivalen. Den ble arrangert annet hvert år i et samarbeid med blant andre Høyskolen i Agder. Teatret gikk på en økonomisk smell i åpningsåret, men klarte, med Gunnar Grimstad som ny daglig leder fra 1993, å rydde opp og gjenoppbygge økonomien.

Grimstad kommune var blitt medeier i Agder Teater for å styrke byens amatør-teatermiljø. Fra 1993 ble båndene mellom Agder Teater og Grimstad sterkere. Konservator Jarle Bjørklund gjorde Bentein Baardson oppmerksom på de spennende scenemulighetene i det gamle steinbruddet i Fjæreheia, og Baardson valgte å bygge et provisorisk amfi og sette opp Henrik Ibsens debutstykke «Catilina» der i 1993 og -94. Året etter kjøpte Agder Teater 35 mål av steinbruddet for å utvikle det til et nasjonalt anlegg. Da var Gunnar Grimstad blitt ansatt som ny leder for administrasjonen i Agder Teater, og Alex Scherpf engasjert som instruktør i tillegg til Baardson selv. I 1995 ble Gunnar Grimstad teatersjef samtidig som Agder Teater fikk status som regionteater for Agderfylkene. Fra 2005 overtok Alex Scherpf som teatrets sjef.