For Ulla Marie Broch har det vært viktig å finne ut hvem karakteren Ebeneser Knug er på innsiden. Det har fosterkatten Selma hjulpet henne med.
Jeg ser på Knug som et forlatt barn. All glede har blitt tatt fra ham. Hans måte å klare seg på er å stenge alt og alle ute, sier Ulla Marie Broch.
Hun spiller hovedrollen Ebeneser Knug i En julefortelling på Kilden. En gretten, pengesyk gjerrigknark, som prioriterer karriere over relasjoner.
– Jeg måtte få et menneske ut av karakteren, slik at han ikke fremstår som en flat tegneseriefigur, sier Broch.
I høst fikk hun fosterkatten Selma, som faktisk hjalp henne med å forstå Knug bedre.
– Selma har blitt utsatt for vanskjøtsel, og det tar lang tid å bygge tillit der. Sånn er det med Knug også.
Tar barn på alvor
Charles Dickens skrev novellen En julefortelling i 1843, og historien om lungesyke Lille Tim og familien hans som ikke har råd til medisiner gjør fortsatt inntrykk. Ulla Marie Broch forteller om et stort engasjement fra barna i salen, som både vil hjelpe til med å skaffe medisiner og penger.
– Det er veldig fint! Barn i Norge vokser jo opp i et absurd overflodssamfunn. Vi nordmenn kan fort få et forskrudd verdensbilde, og det er fint med fortellinger som bidrar til å utvide perspektivene våre.
Prosessen har fått hovedrolleinnehaveren til å reflektere rundt hvordan kommersielle krefter påvirker både mennesker og samfunn.
– Jeg har selv en hjertesyk mor på 90. Hun har vært en kasteball i systemet, og fikk nettopp fast sykehjemsplass etter en lang kamp. Jeg har blitt sjokkert over hvor mye kynisme, tall og statistikk som preger helsevesenet, sier hun.
I forestillingen blir enkeltmenneskets kraft til å gjøre en forskjell motvekten til egoismen og materialismen.
– Det er ikke alltid så mye som skal til for å se hverandre og ta litt bedre vare på hverandre. Der tror jeg vi har noe å lære.
Pandemien gir perspektiver
Koronapandemien har skapt større bevissthet i hele ensemblet om hvor avhengig mennesker faktisk er av hverandre.
– Alt har blitt litt mer sårbart. Som skuespillere er vi vant med å gå på jobb selv om vi er syke. Nå kan vi ikke det, så alt avhenger av at vi tar kollektivt ansvar, sier hun.
Mens teatre og kulturinstitusjoner er coronastengt flere steder i Norge, går forestillingene i Kilden Teater foreløpig som planlagt.
– Vi er så heldige som fortsatt får spille teater! Jeg er sjeleglad og takknemlig for det. Pandemien og nedstengingene har gjort at vi blir ekstra bevisste på hvor viktig kunst og kultur er. Vi merker godt den felles energien fra publikum i salen, og det kjennes som at mange kanskje setter litt ekstra pris på å komme i teateret akkurat nå.
Tekst: Ingrid Anthonsen
Foto: Heida Gudmundsdottir
