Møt den nye onkelen i Small Talk

Han er systemutvikler i Skatteetaten, hobbysnekker og trekkspill-entusiast. Nå debuterer Vidar Strisland som onkel Bengt i Kildens juleforestilling, Small Talk.

Når vi møter Vidar Strisland i foajeen i Kilden, sitter latteren løst. Han er åpen, pratsom og varm, på mange måter rake motsetningen til karakteren han spiller i stykket Small Talk.

Stykket Small Talk er inspirert av filmen med samme navn. Kortfilmen som premierte i 2015 har høstet lovord fra fjern og nær, med beste film på Den norske kortfilmfestivalen, beste norske kortfilm på Bergen internasjonale filmfestival og beste nordiske film på filmfestivalen Minimalen, for å nevne noe.

I Small Talk møter vi familien Dvergsnes. Det er en forknytt og lavmælt familie som for en hver pris unngår teamatikk som kan skape noen som helst form for emosjoner. Som publikum i Kilden er man flue på veggen i det familien samles til et juleselskap. Dialogen er treg, det foregår lite på scenen og det er flust av pinlig stillhet.

Kilden Teater hadde tidligere i år en åpen audition for å fylle rollen som onkel Bengt, rollen er nå besatt og de to første prøveukene er over. Vi tok en prat med den nye onkelen, som slettes ikke heter Bengt.

– Jeg heter Vidar Strisland, jeg har bodd i Kristiansand siden 1980, stort sett på Lund. Jeg har jobbet i Skatteetaten som systemutvikler, der jeg har holdt på med det samme systemet i 19 år, sier Vidar.

Vidar Strisland i Foajeen i Kilden

Espen og Elisabeth står nervøst i døråpningen og ser på to ambulansearbeidere.

Middagsgjester hos familien Dvergsnes står nervøst i døråpningen og ser på to ambulansearbeidere. 

Vant med Smalltalk

Vidar ler ofte og mye, spesielt når han blir spurt om eget forhold til smalltalk, begrepet, ikke stykket.

– Jeg er jo egentlig ganske vant med smalltalk. Rundt middagsbordet hjemme, eller på hytta på Vårøy, blir det mye prat. Vi snakker om vær og vind, hummersesongen, vedpriser, og hvem som burde male hytta neste gang, sier Vidar med et skjevt smil før han utleverer sin egen svoger.

– Min svoger er veldig opptatt av vedpriser, og kan prate mye om temaet, fortsetter Vidar. Og så er det alltid litt småsladder, litt familielogistikk og sånn prat om hvem som skal hvor. Det er jo sånt som binder oss sammen.

Han forteller om livet på Lund, kona Mary-Ann, barn, stesønner og barnebarn, og om en hverdag som rommer både håndverk og humor.

– Jeg lager hagemøbler i Adirondack-stil og spiller trekkspill i et band der vi gjør humoristiske versjoner av klassiske rockelåter. To trekkspill, bass og sang. Det er kjempegøy.

Nevnte trekkspillkunstner fikk besøkende på Small Talk Vorspiel på Cinemateket nylig oppleve da kortfilmen ble vist. Vidar og hans kompanjong på pumpeorgel hadde nemlig blitt spurt om å spille en minikonsert for å sette stemningen. Regissør av både stykket og film, Even Hafnor, ble så begeistret at han har spurt om Vidar vil spille på premieren også.


Fyrstekake og audition

At Strisland skulle ende opp som onkel Bengt, var slett ikke planlagt.

– Det var egentlig svigerinna mi som sendte meg lenken til utlysningen. Hun mente jeg burde prøve meg. Først tenkte jeg «nei, nei, det går ikke», men så ombestemte jeg meg. Det kunne jo ikke skade, sier han.

På audition oppsto det et øyeblikk han fremdeles ler av.
– Regissør Even Hafnor slang ut stikkord som vi skulle improvisere på. Et av dem var «fyrstekake». Da lo jeg, for jeg hadde nettopp skrytt på jobben av at jeg hadde bakt fyrstekake for første gang, men fikk også litt kritikk for å ikke ha flettet mønsteret på toppen. Så da han ga meg stikkordet kunne jeg prate vel og lenge om temaet, senere har Even bekreftet at det var nettopp fyrstekaken som gjorde at jeg fikk rollen, ler Vidar.

Han hadde riktignok ikke mye teatererfaring fra før.

– Nei, bare litt fra Russerevyen i ‘77 og noen sketsjer på ungdomshuset på Konsmo. Men i annonsen sto det at det ikke var nødvendig med erfaring, så jeg tenkte: hvorfor ikke?

Ruth står i en hvit nattkjole i døråpningen.

Stuen i Small Talk er en replika av stuen til bestemoren til regissør Even Hafnor

Gira på rollen

Auditionen tente noe i ham.

– Da jeg sto der og snakket om fyrstekake merka jeg at jeg ble gira. Det var noe med energien i rommet og humoren, det var faktisk veldig gøy.

Nå gleder han seg til premiere, selv om han innrømmer at det kan bli litt spesielt å spille foran kjente.

– Jeg er nok mest nervøs for å se kjentfolk i salen. Men jeg får bare late som ingenting.

Varmere familie

Vidar forteller at mye i “Small Talk” føles gjenkjennelig.
– I min familie er vi mange, og vi er ganske nære. Det er mye prat, men også mye klemming og latter. Vi er nok mye varmere enn familien Dvergsnes i stykket, sier han.

At forestillingen allerede har blitt en del av hverdagssjargongen er det ingen tvil om.
Han humrer mens han forteller om bursdagsinvitasjonen han nylig sendte ut.
– Jeg skrev «Velkommen til boeuf de bourguignon, fyrstekake og smalltalk», sier Vidar lattermildt.

Vidar poserer her som Onkel Bengt, uengasjert, følelsesløs og tom i blikket.

Nå har det blitt en greie

På jobben i Skatteetaten har kollegene fått med seg teaterdebuten.
– Ja, det er mange som har kjøpt billetter. Nå er det jo utsolgt, og det syns jeg er kjempegøy.

Han tar en liten pause, tenker seg litt om før han fortsetter.

– Det er jo litt sprøtt at jeg endte opp her, men samtidig føles det helt naturlig. Det er jo dette stykket handler om, helt vanlige mennesker, små samtaler og alt det som ligger mellom ordene, sier Vidar før han skal inn i prøve i intimsalen i tredje etasje i Kilden teater og konserthus