Inger Johanne og Knut Mæsel har i 20år gjort suksess med Rusletur-bøkene som tar for seg vår egen lokalhistorie. I 2022 skrev ekteparet en lengre tekst om teaterets historie i anledning Kildens 10års jubileum. Vi har vært så heldige å få lov til å publisere teksten i sin helhet med bilder her på Kilden sine sider.
Takk til Inger Johanne og Knut for en grundig og velskrevet artikkel om teaterhistorien her i byen.
TEATERETS HISTORIE I KRISTIANSAND
FRA THAULOWS HUS TIL KILDEN
I 2022 var det ti år siden byens praktfulle storstue Kilden Teater- og Konserthus ble åpnet. Men vår by har en lang og fargerik teaterhistorie, og den går hånd i hånd med Det Dramatiske Selskabs historie.
Det gamle amatørteaterselskapet holdt byen med teaterbygninger helt fra 1807 og til «det gamle teateret» ble revet i 1966. Derfor er det nærmest umulig å snakke om det ene uten å berøre det andre.
Tekst: Inger Johanne og Knut Mæsel
Foto: Rusleturforfatternes billedarkiv
Henrik Arnold Thaulow (1722-99) var en viktig drivkraft i byens kulturliv på slutten av 1700-tallet. Han var en av initiativtakerne til opprettelsen både av Det Dramatiske Selskab og Det Musikalske Selskab i Kristiansand.
En desemberdag i 1787 ble Det Dramatiske Selskab, byens eldste nålevende kulturinstitusjon, født. Henrik Arnold Thaulow som i 1763 var blitt ansatt som by- og rådstueskriver i Kristiansand, var en av initiativtakerne.
Fødselen fant sted i hans bolig i Østre Strandgate 1. På denne tomten hadde det opprinnelig stått tre hus. Men etter en brann i 1771 ble de tre eiendommene slått sammen av regimentfeltskjær von Fangen. Det var han som bygde det huset som Henrik Arnold Thaulow kjøpte i 1785.
Foto fra boken “Trekk fra Kristiansands Teaterhistorie”
Dette gamle bildet viser Østre Strandgate rundt 1880. Det var det hvite huset med ark midt i bildet, Østre Strandgate 1, som Henrik Arnold Thaulow kjøpte i 1785. Der stod «kulturens vugge» i byen vår.
Det store huset i Østre Strandgate 1 skulle komme til å bli et viktig knutepunkt både for musikk- og teaterlivet i byen. Nesten ukentlig åpnet Jacobine og Henrik Arnold Thaulow sine dører til små privatkonserter for en engere krets av toneangivende personer i datidens Kristiansand. I tillegg var huset scene for en del mindre oppsetninger. Og kom det omreisende kunstnere til byen, var det i Thaulows hus konserter og opptredener fant sted. Det er verdt å nevne at ekteparet Thaulow var mormor og morfar til Wergeland-søsknene.
Da Det Dramatiske Selskab ble stiftet i 1787 under Thaulows ledelse, falt det helt naturlig for ham å stille en sal i sitt private hus i Østre Strandgate til disposisjon for selskapet. Byen manglet jo helt en teaterbygning.
Klasseskillet i byen var på denne tiden svært markert. Derfor fikk amatørteater -selskapet i begynnelsen et nesten aristokratisk preg. Foreningen var lukket, medlemmene måtte «proponeres» eller anbefales, og det ble ikke spilt offentlige forestillinger. Men aktiviteten i selskapet må ha vært stor. I løpet av sesongen som varte fra november til mai, ble det oppført ett stykke hver måned med både kvinnelige og mannlige skuespillere. Og allerede fra den tidlige begynnelse gikk deler av overskuddet til veldedige formål.
I hele tolv år utfoldet medlemmene en livlig virksomhet i Østre Strandgate. Men da Thaulow døde i 1799 og eiendommen måtte selges, stod selskapet uten hus. Aktiviteten falt. Og etter en tid gikk selskapet inn i en dvaleperiode.
Bilde av den gamle husrekken i Østre Strandgate, Thaulows hus sees midt i bildet.
Foto via Vest Agder Museet
BYENS FØRSTE TEATERBYGNING
Kongensgate 4
Generalskipsmåler Peder Olrog eide på begynnelsen av 1800-tallet et stort hus som lå på hjørnet av Vestre Strandgate og Kongensgate, der hvor Teateret ligger i 2022. Han leide ut store deler av huset til det gamle Klubselskabet, og etter en del forhandlinger fikk Det Dramatiske Selskab anledning til å benytte noen av disse lokalene til teatervirksomhet. Riktignok var det liten plass og dårlig med sceneutstyr, men likevel sørget medlemmene for at det ble oppført ganske krevende teaterstykker i de midlertidige lokalene.
Generalskipsmåler Olrog skulle komme til å spille en viktig rolle både for Det Dramatiske Selskab og for byens totale teaterliv. Da selskapet våknet til nytt liv i 1807, bestod Direksjonen eller styret av stiftamtmann Emanuel de Thygeson, major Hagerup og doktor Petersen. Disse tre hadde et inderlig ønske om å få bygd et skikkelig teater og innledet forhandlinger med Peder Olrog om leie av den store hagen mot Kongensgate som hørte til hans hjørneeiendom. Til slutt ble det opprettet en leiekontrakt.
Men Olrog stilte et viktig krav. Kontrakten skulle være uoppsigelig fra hans side «på den Betingelse at Selskabets dramatiske Forestillinger ikke ophørte tvende Vintre efter hverandre». Dermed sørget altså Olrog for at selskapets medlemmer ble nødt til å anstrenge seg for å holde aktiviteten oppe. Dette viste seg å få stor betydning både for Det Dramatiske Selskab og for byens teaterliv. Og så, – etter at fru Olrogs store bakerovn og et par mindre uthusbygninger var blitt flyttet fra hageområdet, kunne planleggingen av «Comoediehuset» på Olrogs tomt begynne.
Teaterbygningen ble tegnet av ingeniørkaptein Benoni d’Aubert, svigersønn til Thaulow, og det ble løytnant Oftedahl som fikk oppdraget med å utføre byggingen for 2900 riksdaler, etter at han hadde slått av litt på prisen. Allerede høsten 1807 stod teateret ferdig. Det Dramatiske Selskab hadde skaffet både seg selv og byen en teaterbygning.
På dette utsnittet av Appels prospekt av vesterhavnen fra begynnelsen av 1800-tallet ser vi et stort, hvitt huset med ark omtrent midt i bildet. Det lå på hjørnet av Vestre Strandgate og Kongensgate. Det tilhørte generalskipsmåler Peder Olrog. Bak det store trehuset kan en skimte et gult hus med rødt tak som en antar kan ha vært byens aller første teaterbygning.
Foto via Vest-Agder museet
Vi vet at teateret ble en enkel enetasjes bygning oppført i bindingsverk med murfyll. I stallbygningen som stod mellom teateret og Olrogs hjørnehus, ble det i andre etasje innredet en såkalt foaje som kom til å bli en enkel og grei forbindelse mellom teateret og lokalene til det gamle Klubselskabet. Lokalhistoriker Karl Leewy skriver at «teateret ikke var noen fryd for øyet utvendig sett. Det måtte kalles for en stygg, grå kasse. Der var intet gjort for å pynte opp på fasaden.»
Men teaterets indre skal ha vært bedre enn eksteriøret. Det bestod av en teatersal med parterre (parkett) og galleri, samt fire værelser og to ganger. Det ble sagt at det på en måte var koselig i teatersalen til tross for de sjokoladebrune og grå fargene på veggene. I taket hang det en seksarmet lysekrone i glass som var en gave fra de Thygeson. Det var losjer ved scenen, og på begge sider av forteppet var det nisjer med malte portretter av Holberg og Wessel.
Forteppet i byens første teaterbygning var malt av M. A. Appel. Det forestilte østerhavnen i Kristiansand.
Foto fra boken “Trekk av Kristiansands Teaterhistorie”
Forteppet som kunne rulles opp og ned, viste et bilde av østerhavnen fra begynnelsen av 1800-tallet. Det var frieslenderen Meindert Arjens Appel som var teatermaler. Han malte også en rekke baktepper med ulike motiver. Alle sceneskift måtte foregå for åpen scene. Både maskineri og hjelpemidler i teateret var ytterst primitive. Belysningen var også dårlig i og med at man bare hadde levende lys. Det fortelles at man brukte nye vokslys på premieren mens det bare ble brukt talglys på prøvene. Ved orkesterrampen stod det noen få oljelamper. Oppvarmingen var også elendig. Publikum hadde som oftest yttertøyet på seg.
Damene hadde bare adgang til sitteplassene på galleriet, mens herrene oppholdt seg i parkett hvor det kun var ståplasser. Det virket visstnok både fornemt og overlegent når herrene stod under forestillingene. Ikke underlig at de måtte trekke seg tilbake til «det Olrogske klubbrom» i pausene for å styrke seg på et glass med punsj eller konjakk!
Teateret ble kalt «Templet» på folkemunne. I denne teaterbygningen fikk byens egne scenetalenter utfolde seg. Men også omreisende danske og norske teaterselskaper spilte på teaterscenen.
Utover på 1800-tallet gikk interessen for teater i store bølger, i takt med strømningene i tiden. Men i 1857 fikk Det Dramatiske Selskab igjen driftige menn i direksjonen. Det ble tatt opp et lån, og en større modernisering og reparasjon av teateret ble satt i gang. Og det var nok på høy tid, for teaterbygningen fra 1807 var blitt bygd på billigst mulig måte. Nå ble det blant annet satt inn benker i parkett, og de gamle losjene ble fjernet for å gi bedre plass til publikum. Oppvarmingen ble bedre, og ettersom byen hadde fått gassverk i 1857, fikk teateret gassbelysning. Men trappene og utgangene forble like trange og brannfarlige som tidligere. Heldigvis ble det gamle forteppet beholdt, men bildene av Holberg og Wessel ble tatt ned og kastet.
Det indre liv i teateret forandret seg også i 1850-årene. Damene ble hentet ned fra galleriet. Applaus ble tillatt, og det ble mulig for den vanlige borger å løse billett til de forskjellige arrangementene. Og det var ikke småtterier Templet kunne by på. Man kunne oppleve Ibsens og Bjørnsons dramaer, Rossinis og Verdis operaer, spiritistiske soareer, slangemennesker, sverdslukere, fakirer og såkalte kongelige, verdensberømte kunstnere som tryllet og sang. Det Dramatiske Selskabs lokale krefter oppførte lystspill og komedier, oftest for fulle hus. I 1877 ble selskapet eier av teatertomten, og da gikk man igjen i gang med å pusse opp lokalene.
Så skjedde katastrofen. Den 8. juli 1892 brøt den store bybrannen ut, og byens første teaterbygning ble flammenes rov. Det Dramatiske Selskabs egen protokoll forteller: «Under den store Ildebrand 8. juli 1892 nedbrændte Det dramatiske Selskabs Eiendom Christianssands Theater opført 1807. Bygningen var assurert for 10 600 kr. Den smule Indbo Theateret eide, var ikke assurert».
BYENS ANDRE TEATERBYGNING, Kongensgate 2
Sjokket var stort da byens første teaterbygning ble lagt i aske i juli 1892. Men det gikk likevel ikke lang tid før Det Dramatiske Selskab besluttet å få oppført en ny bygning så snart økonomien var på plass. Det lyktes å få kjøpt hjørnetomten der Olrogs hus hadde stått slik at man kunne begynne planleggingen av et nytt, rommelig teater.
Det ble arkitekt Berle som tegnet den nye teaterbygningen og byggmester Schram som oppførte den for rundt 60 000 kroner. Teateret stod ferdig allerede i 1895. Det ga plass til 500 tilskuere, fordelt på parkett og to losjerader. Himling og losjerader var dekorert i italiensk renessanse.
Teateret ble etter innvielsen karakterisert som et av vårt lands vakreste og heldigst innredede teaterhus. Det hadde store likhetstrekk med Drammen Teater og Den Nationale Scene i Bergen.
Parti fra Vestre Strandgate etter 1917. Byens andre teaterbygning, det gamle teateret, sees til venstre i bildet, mens Jebsens praktfulle villa som senere ble fylkesmannsbolig, sees til høyre.
Postkort fra Stein Nygårds samling.
Det finnes få bilder av publikumsarealene i det gamle teateret. Her ser vi et glimt av parkett og første og andre losjerad, også kalt «Himmelen».
Foto fra boken “Trekk av Kristiansands teaterhistorie”
Det første forteppet i det gamle teateret var ikke av tekstil. Det var malt og ble trukket rett opp. Dette bildet er fra en Røde Kors-forestilling i 1931 da Rytmic Band stod for de musikalske innslagene. Fra venstre ser vi Rolf Rustad, Oscar Olsen, Erling Larsen, Sverre Zernichow, Sigurd Solberg, Finn Lindkvist, Kristian Jonassen og Arthur Pedersen.
Foto via Arne Gaute Pedersen
Teateret ble innviet med pomp og prakt. Christianssands Dilettantorkester ledet av organist Rojahn innledet med festmarsj, komponert for anledningen av Rojahn selv. Vilhelm Krag leste sin egen prolog. Og så oppførte skuespillere fra Christiania Theater Lille Eyolf av Henrik Ibsen, med Ragna Wettergren i hovedrollen. Henrik Ibsen skal selv ha telegrafert og ønsket alt godt for det nye teateret.
Den lokale pressen var full av lovord, både over teateret og forestillingen. «Maskineriet virket hurtig og sikkert. Dekorasjonene var smukke. Tilskuerhuset var særdeles velinnredet». Byen hadde atter fått en kulturell storstue, eid og drevet av Det Dramatiske Selskab.
Det Dramatiske Selskab har ved flere anledninger satt opp stykker av sørlandsforfattere. I 1925 stod Baldevins bryllup av Vilhelm Krag på plakaten. Vi ser fra venstre Lill Johnsen, Dix Stabel, Johan Brun Moe, Einar Keim, Emil Gundersen og Dagny Gundersen.
Foto via Det Dramatiske Selskab
Det Dramatiske Selskabs frontfigurer gjennom en menneskealder var Einar Keim og Emil Gundersen. Her ser vi dem i Baldevins bryllup i 1925, Einar Keim til venstre som Baldevin Jonassen og Emil Gundersen til høyre som Simen Pimpen.
Foto via Vessa Kaurin
Allerede i 1806 satte Det Dramatiske Selskab for første gang opp Den Stundesløse av Ludvig Holberg. Dette bildet er hentet fra en svært vellykket oppsetning i 1935. Fra venstre ser vi ukjent, Einar Keim, Aaslaug Dietrichson som Pernille, Emil Gundersen som Den Stundesløse, ukjent, Dagny Gundersen, Odd Johannesen, ukjent, Annemor Næser og Julius Hougen.
Foto via Det Dramatiske Selskab.
I 1943 startet Wencke Bohne sin lille barneteatergruppe som fikk navnet Tante Wenckes barneteater. Barna på bildet er noen av dem som tok sine første steg på teaterscenen i Kristiansand Teater under hennes ledelse. Den aller første forestillingen var en liten revy, senere spilte de unge skuespillerne store forestillinger som Hans og Grete, Askepott og Trollspeilet, alltid for fulle hus. I mange år la «tante Wencke» ned en betydelig teaterinnsats for barn i vår by.
Foto via Stig Bohne
Et scenebilde fra forestillingen Trollspeilet som ble satt opp i regi av Tante Wenkes barneteater i 1955.
Foto via Gry Mitchell.
Det er umulig å gå i detaljer når det gjelder det indre livet i teateret fra nybygget stod fiks ferdig i 1895 til lysekronen falt ned i parkett en formiddag i 1958. Men sikkert er det at aktiviteten var rik og variert. Det var gjestespill, konserter og operaer. Men kjernen i virksomheten var hele tiden forestillingene med byens egne amatører, Kristiansands Byorkester, Kristiansands Operakor, Det Dramatiske Selskab og en relativt kort men hektisk periode Hvepse-revyene.
Fra 1946 og frem til 1961 summet Hvepsene over byen. De spilte fast i Kristiansand Teater, og deres revyer samlet alltid fulle hus hver gang de presenterte en ny forestilling. Her ser vi to av Hvepsene, Rolf Hultmann og Harry Lorvik. Til tider var det nok at de bare viste seg på scenen før jubelen brøt løs.
Foto fra Havn- og Transports 50års jubileumsfilm.
Hvepsen Gunder Tellefsen er her i livlig samspill med Olav Varen (Ukas). Ukas var Hvepsenes faste tekst-leverandør. Gunder Tellefsen hadde utallige minneverdige rollefigurer på sitt repertoar og huskes av mange for sin fremføring av flere gode revyviser. «La det regne» og «Å i sava å `an sviver» er utsagn som stadig lever på folkemunne.
Foto fra Havn- og Transports 50års jubileumsfilm.
Noen helt spesielle begivenheter kan nevnes. I januar 1913 la Det Norske Teatret sin aller første forestilling til Kristiansand. Det var Ervingen av Ivar Aasen med litt av et A-lag på skuespillersiden. Både Edvard Drabløs, Rasmus Rasmussen, Klara Semb og Lars Tvinde medvirket i forestillingen. Spenningen før premieren hadde forresten vært stor. Et nynorsk stykke i Kristiansand! Men Ervingen ble mottatt med gode kritikker selv om et par av avisene måtte komme med noen språkpolitiske spark. Det hører med til historien at Det Norske Teatret også la sitt 50–årsjubileum i 1963 til teateret i vår by. Da ble Olav Duuns Medmenneske spilt. Rollelisten forteller at både Astrid Sommer, som fikk tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull på premieren, og Liv Ullmann hadde store roller, og begge fikk strålende kritikker.
Anne Sofie Dyvåg, født Valeur i 1920, hadde mange gode barndomsminner fra det gamle teateret. Hun fortalte at inngangen på hjørnet var flankert av to store granittsøyler som Govert Justnes hadde forært. Det gikk en lang, iskald gang i hver retning inne i teateret. Der var det knagger til yttertøy. I gangen langs Kongensgate var det en trapp opp til losjeradene. Når en kom inn i første losjerad, gikk en noen forferdelige trappetrinn ned til første benk. Det var visst et slags rekkverk langs trappetrinnene, men det var lett å snuble, så der skjedde mang en ulykke. Hadde en fått billett helt bakerst i første losjerad, var det vanskelig å se noe. Da kunne en gå frem og sitte i trappene. I andre losjerad, som ble kalt «Himmelen», var det bare de som satt på første benk og hang utover det polstrede gelenderet, som kunne se noe i det hele tatt.
Nede i parkett var det vonde stoler med klappseter. Ganske langt bak var det en stor søyle. Fikk en billett bak denne søylen, kunne en bare høre forestillingen! Sceneteppet var ikke av tekstil. Det var gulmalt og ble trukket rett opp. Sideteppene var også malte kulisser som stod fast. I forteppet var det flere kikkehull som skuespillerne hadde gravd ut. Når teppet gikk opp, strømmet det iskald luft ut over publikum i parkett.
Det ble spilt ganske mange forestillinger av og for barn i det gamle teateret. Dette bildet er fra Snedronningen, satt opp i 1906 av Sanitetsforeningen til inntekt for tuberkulosehjem. Solveig Johnsen, nummer 7 fra venstre, spilte prinsessen, mens den 15 år gamle Herman Smitt Ingebretsen, nummer 6 fra høyre, spilte prinsen.
Foto via Det Dramatiske Selskab.
Det var alltid spennende å se hvem som var i teateret. Stemningen var ganske intens når en satt og ventet på at teppet skulle gå opp. Alle hadde pyntet seg, barna med lakksko og hvite strømper. Sjokoladegutten gikk omkring og solgte godterier. Og det stod alltid en brannmann med hjelm og blanke knapper bakerst i salen. Han var utkommandert som vakt fordi rømningsveiene nok var ganske skrøpelige.
Det var flere barneforestillinger i teateret, blant annet Snedronningen, Reisen til julestjernen og Askepott. Ofte var det forestillinger i teateret på 17. mai. Det var gjerne Gymnasiesamfundet Idun som stod bak disse. Rødrussen satt da i første losjerad og blårussen i andre. Det øvrige publikum måtte ta til takke med de billettene som ble til overs, for denne dagen var det russen som rådet grunnen. Det var mye bråk og spetakkel. Blant annet utvekslet de russesanger, og det skal alltid ha vært spennende å være til stede.
Salongorkesteret var et krigsfenomen. Det ble stiftet av Torbjørn Olsen, og orkesteret spilte som regel i teateret, ofte to konserter samme kveld og alltid til fulle hus. Det ble etter hvert stoppet av tyskerne, og orkesteret ble oppløst. Foran fra venstre sitter Einar Andersen, Rolf Schonhoft, Max Balchen, Torbjørn Olsen, Benny Dahl-Hansen, Oscar Olsen, Wiedsvang, Sofus Hetland og Wilhelm Myhrstad. Bak fra venstre står Erling Heide Sørensen, Erling Larsen, John Bentsen, Roy Dahl, Rolf Gjertsen, Toralf Syvertsen og Gunnar Skaiaa. Bildet ble tatt i 1942.
AVISBILDE
Andre verdenskrig ble en vanskelig tid for teaterlivet i byen vår. Teaterdirektoratet ville ha en finger med i alt det som skulle spilles på scenen. Det Dramatiske Selskab lot derfor være å sette opp egne stykker, rent bortsett fra noen kabaretforestillinger til inntekt for gode formål. Selskapet drev altså stort sett som rent utleieteater. Men det var heller ikke problemfritt. Det var nemlig nesten umulig å skaffe koks til oppvarming, og i tillegg var det til stadighet flyalarmer og luftangrep. Men utrolig nok ble teateret likevel flittig brukt, både av lokale utøvere og av turneer.
Da krigen var over, satt Det Dramatiske Selskab igjen med et pent overskudd selv om selskapet under hele krigen hadde sørget for å gi betydelige beløp til trengende hver eneste jul. Overskuddet ble brukt til en gjennomgripende oppussing av teaterbygningen. I parkett ble det satt inn nye stoler. Det gamle sceneteppet ble skiftet ut. Lysanlegget ble modernisert, og utgangslys kom på plass. Men best av alt var det vel at det ble montert et nytt oljefyringsanlegg.
Men dessverre var det ikke økonomi til å oppfylle alle de kravene som blant annet brannvesenet stilte. Og allerede i 1955 ble det nedsatt en komite som skulle vurdere teaterets fremtid og komme med forslag til ombygging eller eventuelt bygging av et helt nytt teater.
Kristiansands Operakor hadde det gamle teateret som sin arena i årevis. Her er et scenebilde fra Tiggerstudenten av Carl Millocker som ble satt opp i 1962, like før teateret ble stengt for godt. Bergljot Schoder Dahl hadde regien, og Per Urstad den musikalske ledelsen. Foran fra venstre ser vi Camilla Kure Olsen og Anna Birkenes, så følger Sonja Langfeldt, Kjell Kvevik, Johan P. Johnsen og Arnfinn Andersen. Bak Sonja Langfeldt står Tor Gilje.
Foto via Asbjørn Arntsen.
Et uhyggelig forvarsel om at det ikke stod så bra til med teaterbygningen fikk man den 6. oktober 1958 da den vakre, gamle lysekronen falt ned i parkett og knuste flere stoler. Heldigvis skjedde dette om formiddagen, så det ble ingen personskader. Men dette førte selvfølgelig til at hele bygningen ble nøye undersøkt. Noen foreløpige og nødvendige reparasjoner ble foretatt, samtidig som det ble arbeidet for fullt med ombygningsplanene.
Men så kom det for en dag at det var gått sopp i den gamle murbygningen. Den gang fantes det ingen midler som kunne få soppen bort. På generalforsamlingen for Det Dramatiske Selskab i 1963 ble det meddelt at bygningsrådet hadde lagt ned forbud mot å bruke teateret til forestillinger.
Dette var et nytt, hardt slag for selskapet. Men i løpet av kort tid innledet man et samarbeid med kommuneadministrasjonen for å finne alternative lokaler til konserter og turneer. Man vurderte også om det kunne være mulig å få den gamle teaterbygningen i en slik stand at den kunne drives en ny tiårsperiode. Befaringer ble foretatt, og møtene var mange og lange. Omsider ble det bestemt at teateret måtte rives og at det skulle oppføres et moderne og tidsmessig teater på tomten. Den 15. februar begynte rivingen, og den 7. mai 1966 var den gamle, vakre teaterbygningen jevnet med jorden.
Et dramatisk bilde, i dobbel forstand. Det gamle teateret rives i 1966.
Foto: Øystein Daatland
Det var mange kristiansandere som var oppriktig lei seg da den gamle teaterbygningen måtte rives i 1966.
Foto: Øystein Daatland.
Dette avisbildet fra 1966 er tatt fra scenen og viser med all verdens tydelighet at det gamle teateret står for fall.
Byens tredje teaterbygning stod ferdig i 1976, etter at teatertomten hadde vært parkeringsplass fra 1966. Den massive fasadeveggen mot Kongensgate ble prydet med et vakkert mosaikkarbeid av kunstneren Henrik Finne.
Foto via Det Dramatiske Selskab.
BYENS TREDJE TEATERBYGNING
Kongensgate 2
Da murbygningen på hjørnet av Vestre Strandgate og Kongensgate var blitt utslettet i 1966, ble det etter hvert klart at Det Dramatiske Selskab ikke lenger hadde kapasitet til å eie og drive et tredje teater i Kristiansand. Derfor gikk man inn i et nært samarbeid med kommunen om oppførelse av en moderne teaterbygning. Det Dramatiske Selskab stilte tomten til rådighet, og aksjeselskapet Kristiansand Teater A/S med kommunen som hovedaksjonær, ble etablert. Det Dramatiske Selskab betinget seg representasjon i styret og fikk dessuten et møterom i teaterbygningen og rett til åtte spilledager i året uten leie. Dette ble gjort for å sikre at det gamle amatørteaterselskapet som hadde holdt byen med teater helt siden 1807 skulle kunne drive sin virksomhet videre omtrent som tidligere
Etter en periode med inngående diskusjoner gikk byggekomiteen, med byrettsjustitiarius Arnfinn Gullestad i spissen, inn for det teaterutkastet som var utarbeidet av arkitektfirmaet Ugland og Thorne fra Arendal. Kostnadsoverslaget var på nær fire millioner kroner, tomten iberegnet. Teateret skulle få tre scener i ulike størrelser, med plass til rundt 450 tilskuere i hovedsalen. Fasaden mot Kongensgate skulle utformes av kunstneren Henrik Finne.
Foajeen i det nybygde Kristiansand Teater i 1976.
Foto via Agder Teater.
Garderobeanlegget i Kristiansand Teater i 1976.
Foto via Agder Teater.
En del av dekorasjonen i publikumsområdet i det nye Kristiansand Teater etter oppussingen i 1991.
Foto via Agder Teater.
Foajeen i andre etasje så slik ut da Kristiansand Teater åpnet sine dører i 1976.
Foto via Agder Teater.
Hovedscenen i Kristiansand Teater ble en viktig arena for alle typer scenekunst i flere tiår. På scenen står Alf Huseth som i navnet ble ansatt som teknisk sjef da teateret åpnet, men som i gavnet samtidig fungerte som teatersjef i flere år.
Foto via Agder Teater.
I oktober 1974 ble byggearbeidet satt i gang med M. K. Kaarigstad som hovedentreprenør. Og i løpet av snaue to år kom det opp en ny teaterbygning på den tomten som siden 1966 hadde vært parkeringsplass. Teateret ble bygd som et kombinert gjestespillteater og kulturbygg.
Det hører vel med til historien at det ble Det Dramatiske Selskab som fikk æren av å åpne det nye teateret med en nyoppsetning av Baldevins bryllup i Julius Hougens regi. Det ble begynnelsen på en lang rekke forestillinger av Dramatiske, nyskrevet stoff, revyer, komedier og forestillinger til ettertanke i skjønn forening.
På forespørsel fra styret i Kristiansand Teater satte Det Dramatiske Selskab opp Baldevins bryllup i regi av Julius Hougen som åpningsforestilling i 1976. Forestillingen fikk strålende mottakelse av publikum. Fra venstre ser vi Anne Sofie Dyvåg, Erna Gjellestad, Gunder Tellefsen, Elin Asbjørnsen, Ole Moe og Jørgen Skjeie.
Foto via Det Dramatiske Selskab.
Bildet er hentet fra Kristiansand Barne- og Ungdomsteaters åpningsforestilling i det nye Kristiansand Teater i 1976. Ungene i gata ordner opp var skrevet av Ingegjerd Sandnes Skjeie som også spilte Maren, ungenes venn.
Foto: Kristiansand Barne- og ungdomsteater.
Et annet prosjekt som har hatt hovedscenen i Agder Teater som sin arena, er Asbjørn Arntsens fantastiske julemusikal . . . like til Betlehem. Hundrevis av barn og unge er siden 1985 blitt involvert i de mange juleforestillingene. De har fått minner for livet, og Asbjørn Arntsens gode sanger og melodier synges stadig rundt om i barnehager og skoler i desember.
I 1991 ble Agder Teater A/S etablert i byen vår. Det nye Agder Teater leide i begynnelsen bare lokalene av Kristiansand Teater. Dermed var det altså noen som skulle drive teatervirksomhet, og noen som bare skulle være huseiere. Denne situasjonen ble forandret i 2002 da kommunen innløste Det Dramatiske Selskabs rettigheter og aksjeselskapet Kristiansand Teater A/S ble oppløst. Da ble Agder Teater herre i eget hus. Fire år senere fikk Agder Teater status som regionteater for Agder-fylkene.
. . . like til Betlehem i Agder Teater i 2009.
Foto: Kristin Søvik.
Den 10. Figurteaterfestivalen ble arrangert i 2009. På forsiden av Fædrelandsvennens lørdagstillegg den 3. oktober 2009 stod det at «Giert Werring trekker fremdeles i trådene.»
Faksimile fra Fædrelandsvennen, fotograf: Jon Anders Skau.
Da Agder Teater ble etablert, var formålet å produsere og formidle profesjonelt teater på så høyt kunstnerisk nivå som mulig. Og gjennom årene har teateret selv, eller i samarbeid med andre, produsert både dramateater, figurteater, barneforestillinger, musikkteater og opera, ofte av svært høy kvalitet.
Et av de prosjektene som Agder Teater stod bak, vakte internasjonal oppsikt. Det var Den internasjonale figurteaterfestivalen. Den kom opp og stå i 1992 med Giert Werring som utrettelig drivkraft. Hensikten med festivalen var i første rekke å øke interessen for figurteater i Norge ved å presentere det ypperste innen norsk og internasjonalt figurteater. Festivalen ble en suksess og samlet publikum i alle aldre.
Etter mange år med trangboddhet og til dels nedslitte lokaler, begynte veien mot Kilden. I 2002 ble det vedtatt en spennende samlokalisering mellom Agder Teater, Opera Sør og Kristiansand Symfoniorkester. Tomt på Silokaia ble valgt, og unge, finske arkitekter fra firmaet ALA Architects vant arkitekt-konkurransen med sitt utkast TUTU, som jo er betegnelsen på ballettdanserinnens strutteskjørt. Allerede sommeren 2011 kunne man invitere publikum inn til en smugtitt under det bølgende skjørtet.
Foto: Hufton & Crow
For Det Dramatiske Selskab som fikk sine romrettigheter med over til Kilden, ble ringen på en måte sluttet da Bentein Baardson satte opp Holbergs komedie Den Stundesløse som åpningsforestilling i Kilden på nyåret 2013. Da stod flere av Det Dramatiskes Selskabs medlemmer på scenen sammen med et helproft teater-ensemble. Til alt overmål ble en kopi av Appels forteppe fra selskapets aller første teaterbygning benyttet som forteppe da Den Stundesløse ble spilt i Kilden.
Scenebilde fra Kildens åpningsforestilling Den Stundesløse i 2013. Bentein Baardson hadde regien.
Foto: Kilden teater og konserthus.
