Alt som kan gå galt, går galt – Gutta i juletrehuset

Publisert i Aktuelt, Articles, Teater, Theatre.

Andy og Terry er tilbake. Nå skal gutta i trehuset feire jul over beskjedne 104 etasjer – fylt med alt fra klonemaskin til haibasseng. Det er bare å glede seg til galskapen.

Skuespillerne Ann Ingrid Fuglestveit-Mortensen og Ghopi Prabaharan lader batteriene til en teatermaraton av de sjeldne. I løpet av en oval julemåned skal de nemlig gjennomføre hele 29 forestillinger som Andy og Terry. Denne gangen er det den nyskrevne juleforestillingen «Gutta i juletrehuset» som skal fremføres foran horder av barn.

– Det hadde ikke vært dumt å kunne klone seg selv nå, sier Ann Ingrid lattermildt, og sikter til dagene der de skal gjennomføre to forestillinger på rappen.

Men det er bare å klone til, og energien fra en fullsatt sal med forventningsfulle barn og voksne som heier Andy og Terry frem i skrekkblandet fryd er drivstoff for skuespillerne.

– Det er deilig å skape en forestilling der barn ikke trenger å sitte stille på en krakk i to timer, eller blir hysjet på. Barn er utforskere, entusiaster, annerledesmennesker, grensebrytere…, sier Ann Ingrid.

– … og vi gleder oss som unger, legger makker Ghopi til, og lover at latterdøra kommer til å stå på vidt gap, både hos besteforeldregenerasjonen og hos barna selv.

Med på laget har de Ina Maria Brekke og Johannes Blåsternes fra Kilden Teaters faste ensemble, samt 32 skuespillere fra UngdomsKilden.

«Det hadde ikke vært dumt å kunne klone seg selv nå»

Ann Ingrid Fuglestveit-Mortensen, skuespiller.

Seks millioner lyspærer

Alle som har lest de elleville bøkene om «Gutta i trehuset» vil nok få valuta for pengene, og nikke gjenkjennende til helsprø ideer og universelle utfordringer. Sistnevnte blir som regel blåst opp til enorme dimensjoner av radarparet Andy og Terry.

– Her ligger kanskje suksessoppskriften. De er ikke voksne som later som de er barn. De er voksne som reagerer på normale problemstillinger i et – forsiktig sagt – unormalt miljø, med den situasjonskomikken som kan oppstå, sier skuespillerne.

Som når juletrelysene går, og det gjelder
å finne den ene pæren som må skiftes ut. Ett eller annet sted i de 104 etasjene som juletrehuset består av.

– Det er jo overkommelig når du har en slynge med 20 lys. Det er noe helt annet når
du har 6 555 020 lyspærer på juletreet ditt!

Ann Ingrid ler.

– Det er her ninjasneglene – kjent stoff for blodfansen – blir redningen, avslører hun. Men vil ikke røpe mer. Vi får komme og se selv.

Som vanlig har gutta i trehuset tidspress på seg for å gjøre ferdig en bok, og når forleggeren kommer uanmeldt på besøk, lyver de og sier de snart er ferdige med alt.

– Andy og Terry er svimete, har dårlig hukommelse og er preget av et enormt overmot. Så alt går jo til slutt, selv om de er kjent for å skli over målstreken i siste liten. Slik de fleste av oss har det til tider, sier hovedrolleinnehaverne.

«Vi håper at barna kommer i nissekostyme og er med på å rope: Jeg er den ekte nissen!»

Ghopi Prabaharan

Ghopi Prabaharan og Ann Ingrid Fuglestveit-Mortensen.

Julenissen blir klonet

Alle ting som går galt får konsekvenser i dette universet. Ikke normale konsekvenser, men gigantiske konsekvenser. Når juletrelysene ikke virker, blir det vanskelig for julenissen å finne frem i stummende mørke. Han kræsjlander i trehuset med reinsdyrene, og faller ut av sleden.

– Rett ned i klonemaskinen, selvfølgelig,
ler Ann Ingrid.

Resultatet blir en horde med julenisser som myldrer rundt i trehuset, for klonemaskinen stanser ikke på én kopi, må vite.

– Dermed får Andy og Terry virkelig hodebry. Hvordan skal de klare å avgjøre hvem som er den ekte julenissen? Blant så mange kliss like kopier, som både snakker og tenker som originalen, sier Ann Ingrid.

Hun har selv barn i målgruppen, og tror at de som har vokst opp med bøkene vil få et hjertelig gjensyn med alle de crazy påfunnene og oppfinnelsene som Andy og Terry bobler over med.

– At vi har de fantastiske bøkene som relieff gjør det utrolig meningsfylt å jobbe med dette stykket, forklarer de to.

Alle barn – og alle som har barnet i seg – kan identifisere seg med et univers der alt er mulig, og der alt som er mulig skjer.

– Vårt håp er jo at publikum blir sittende på kanten av stolen og gispe, komme med muntre tilrop og forslag til Andy og Terry og selv bli en del av forestillingen, sier Ghopi.

Begeistret for Kilden

Det er første gang Ghopi står på scenen
i Kilden, og han må innrømme at det ikke er helt tilfeldig.

– Jeg elsker å reise rundt og se teater
i andre deler av landet når jeg har litt fri, og Kilden fenget interessen min tidlig. Det er noe med energien på huset, og det er også noe med selve huset. Her har man fantastiske forutsetninger for å skape spennende og banebrytende scenekunst. Da jeg ble tilbudt rollen ble jeg superglad, sier han.

Ghopi, opprinnelig sunnmøring, har erfaring som programleder i NRK, har vært tilknyttet både Teater Innlandet og Akershus Teater, og har fartstid i filmbransjen. Han elsker å spille barneteater.

– Barn viser åpent følelsene sine som publikum. Vi håper at de kommer i nisse-kostyme og er med på å rope «Jeg er den ekte nissen»!

Han mener det kan ligge mye god dynamikk i at dagens publikum kanskje ikke har med seg den samme formelle dannelsen og bagasjen som forrige generasjon er vokst opp med.

– Voksne er jo alltid høflige. Barn er ærlige og sier alt de mener.

Han husker spesielt en tilbakemelding han fikk da han spilte et troll som ikke ville begynne i barnehagen, i frykt for at ingen ville være sammen med ham.

– En liten jente kom helt bort til meg rett etter at stykket var ferdig, og sa: «Jeg kan være din venn».

Amalie Nilssen, teatersjef

Eksklusivt for Kilden

Tre år har gått siden Kilden Teater reiste Agder rundt på skoler med forestillingen «Gutta i trehuset», bygget på de populære barnebøkene signert australierne Andy Griffiths og Terry Denton.

– Forestillingene var en suksess, og da vi henvendte oss til forfatterne med et ønske om en spesialskrevet historie, var det ikke nei
å få. Resultatet er blitt en julehistorie med alle ingredienser du kan tenke deg, sier teatersjef og regissør Amalie Nilssen.

Hun har omarbeidet bestillingsverket for scenen, og har forsøkt å skape en forestilling som er like crazy og leken som bøkene. Det blir gjensyn med flere av Andy og Terrys gamle fiender, og selvsagt kommer Herr Bobleplast. Han er en slags HMS-ansvarlig som skal inspisere trehuset, og påse at alle forskrifter er fulgt.

– Målet er at barna får lyst til å skru av skjermene sine og bygge hytter, klatre i trær og at de ser at en kjøkkensaks kan bli en hai – og badekaret kan bli et haibasseng, sier regissøren.

Historien blir muligens bok i løpet av neste år. Men først skal den fortelles i Kilden.

Årets juleforestilling

GUTTA I JULETREHUSET

Urpremiere 30. november

Spilles også i romjulen til og med 29. desember

Bestillingsverk skrevet for Kilden av Andy Griffiths og Terry Denton

Regi: Amalie Nilssen

Co-regi: Christine Helland

Scenografi: Frode Holgersen og

Camilla Lilleengen

Koreografi: Kiersten Kauffman

Kostymedesign: Janne Robberstad