Pål Friis og Ann-Kristin Olsen om alderdommens tap og muligheter.
Tidligere fylkesmann Ann-Kristin Olsen og tidligere overlege Pål Friis er begge pensjonister etter et langt yrkesliv i fylket og på sykehuset. Fra hvert sitt faglige ståsted samtaler de om alderdommens gleder og plager, tap og muligheter. Juristen har erfaring fra livets skyggesider gjennom arbeidet i politiet og med barn utsatt for vold og overgrep. Legen har sitt medisinske ståsted og erfaring fra tallrike pasientmøter. Yrkeslivet ligger bak dem. Men hva ligger nå foran?
Friis vet mye om kroppens aldersforandringer og de store endringene som har ført til det som kalles eldrebølgen. Olsen filosoferer over meningen med det hele.
Aldring er en uavvendelig prosess, programmert i kroppen slik oppvekst er det. Men alderdommen er også formet av det liv en har levd og det samfunn en lever i. Aldri før har de fleste av oss kunnet se fram til å oppleve alderdommen, de gamles helse er bedre enn noensinne, aldri har de økonomiske og sosiale forhold ligget bedre til rette for en god alderdom. Men alderdommen gir også flere tap enn andre livsepoker: Tap av de oppgaver og det fellesskap arbeidslivet gav oss, tap av helse og ferdigheter. Mennesker som betyr mye for oss faller fra. Men gir alderdommen også muligheter vi ikke hadde i tidligere livsfaser?
Medvirkende/program:
Ann-Kristin Olsen
Etter 42 år i statens tjeneste har Ann -Kristin Olsen nå i 8 år vært en aktiv pensjonist. Hun har aldri satt sine ben på et helsestudio og ingen har sett henne jogge. Men hun leder fortsatt møter og jobber iherdig med ting som hun syns gir livet mening. Som pensjonist nyter hun livet uten vekkerklokke, leser til langt på natt og gleder seg over samvær med venner, reiser og barn og barnebarn. Hun har lagt bak seg sitt liv som mann (fylkesmann. sysselmann og politimester) og satser på at alderdommen gir rom for å utfolde seg videre i et roligere tempo.
Pål Friis
Pål Friis er pensjonert overlege fra Sørlandet sykehus og har et langt yrkesliv bak seg, i hovedsak som sykehuslege for eldre pasienter. Han er spesialist i geriatri. Han ledet i sin tid Klinisk etikk-komite på sykehuset og har blant annet arbeidet med og undervist i spørsmålet om livsforlengende behandling. Som pensjonist har han en liten stilling som sykehjemslege. Da han ble pensjonert syns han det var litt underlig at arbeidslivet ikke hadde bruk for ham lenger, men nå nyter han friheten til å gjøre hva han vil. Hjemme er fryseren full av blåbær, multer, sopp og ryper og snart skal han til London og Harry Potter-senteret med barnebarna.
