Johannes Brahms: Tragisk Ouverture, op. 81 (1880) 
 

Det meste av Johannes Brahms’ musikk ble til i sommertider, når han ikke var opptatt av dirigering eller undervisning. Sommerferien 1880 valgte han å etablere sin komponisthytte i østerrikske Bad Ischl, øst for Salzburg. Året før hadde han blitt Hedersdoktor ved Universitet i Breslau og for å gjengjelde vennligheten, komponerte han «Akademisk Festouverture»; et praktverk bygget på en rekke fengende studentlåter. Når dette var klart, følte Brahms behovet av å skape en slags indre balanse og, som han skrev til en venn, «tilfredsstille min fundamentalt melankolske disposisjon». 
 

Tragisk Ouvertures dramatiske kvaliteter har ført til spekulasjoner om at det fantes et litterært forlag som inspirasjonskilde. Goethes Faust og Friedrich Nietzches bok Tragediens Fødsel ble nevnt, men komponisten selv nektet alle slike teorier. Verket ble urfremført den 20. desember 1880 i Wien og har som Akademisk Festouverture blitt ett av den klassiske musikkens tilbakevendende repertoarverk. 

Gustav Mahler: Lieder eines fahrenden Gesellen (1883-1885) 

Gustav Mahler skrev tekst og musikken til Lieder eines fahrenden Gesellen i sluttet av 1884, når han var ansatt som assisterende dirigent i Statstheater, Kassel. Han var ved den tiden dypt forelsket i sangerinnen Johanna Richter, som også var hans pianoelev. Slik skrev den uheldige 24 åringen i et brev: «Jeg har skrevet en sangsyklus, seks stykker som alle er dedikert til henne. Hun vet ikke at det eksisterer, hva kan det fortelle som hun ikke allerede vet? Sangernes rekkefølge er ment å vise en veifarende svenn, som har en skjebnesvanger opplevelse, og som drar ut og reiser alene videre i verden». 

Anton Bruckner: Symfoni nr. 6 i A-dur (1789-1881) 

Bruckners 6. Symfoni er det eneste symfoniske verk som ikke finnes i flere ulike versjoner. Han komponerte den 1879-1881 og gjorde etter det ikke noen forandringer. Åpenbart var dette en periode hvor han følte selvtillit i sitt skapende. Verket ble lite fremført i begynnelsen, men har i dag fått høyre status og spilles regelmessig. Det er sannsynligvis hans mest unike symfoni. Dens vektlegging og mesterlige bruk av rytmiske elementer, er ikke sett andre steder. I tillegg savnes det flere kjennetegn som man finner hos flere av hans øvrige symfonier. Her møter vi tydelig en dristig, inspirert og kreativ symfoniker på sitt beste.