Romeo og Julie er avlyst

Romeo og Julie: Fra animerte gnomer til 90-talls punk

Kollasj av populærkulturelle referanser til Romeo og Julie

Romeo og Julie har i 400 år inspirert kunst og kultur over hele verden. Fra Ronja Røverdatter til Taylor Swift og SKAM – la oss se på noen av de mange som har latt seg inspirere av den berømte kjærlighetshistorien.

Vest for Venezia, øst for Milano og nord for Bologna ligger Verona. Åsted for handlingen i det som kanskje er tidenes største kjærlighetshistorie, nemlig Romeo og Julie. Med sine knappe 250 000 innbyggere er byen for de fleste slettes ikke et selvsagt valg når neste ferietur skal planlegges, men for kjærlighetssultne turister er den deres Mekka og Nirvana.

Montauge vs Capulet

I historien om Romeo og Julie, ført i pennen av selveste William Shakespeare, ligger det en konflikt som ville fått selv de villeste episodene av hvilken som helst moderne såpeserie til å blekne i sammenligning.

Familiene Montauge og Capulet er fiender, bitre fiender, og det har de vært så lenge at vi aldri blir fortalt hvorfor. Tilfeldighetene skal ha det til at sønnen i Montauge-slekten, Romeo, møter datteren i Capulet-slekten, Julie. De blir forelsket og med det er verdens mest kjente historie om umulig kjærlighet i gang.

Foto: -JvL- / Flicker

Historien om Romeo og Julie var stor i sin tid, men er kanskje enda større i nåtid og på veien frem mot teaterstykket, med samme navn, som settes opp i Kilden om kort tid, har flere enn vår egen teatersjef latt seg inspirere.

Alt fra billedkunstnere, forfattere, regissører og låtskrivere har lånt elementer av historien om det ulykkelige paret, skrevet av en av vår tids største diktere.

Noen referanser er opplagte, som Disney sin animasjonsversjon fra 2011 om Gnomeo og Julie, hvor Julie står på toppen av en hageinstallasjon og roper «O’Romeo O’Romeo» ut i natten. Andre har blitt inspirert av mer moderne tolkninger av det klassiske verket, som ungdomsserien SKAM, som har latt seg inspirere av Baz Luhrmans filmatisering fra 1996. Noen er kanskje ikke like opplagte, som vennskapet og kjærligheten mellom to unge mennesker i en røverborg i de Svenske skoger.

Foto: Skjermdump Disney

Romeo og Julie, men uten den ulykkelige slutten

Hvem har vel ikke et forhold til den fantastiske historien om Ronja Røverdatter skrevet av Astrid Lindgren? I likhet med slektene Montauge og Capulet i Verona er røverkongene Mattis og Borka i Sverige i dyp konflikt. Ronja er datter til Mattis og Birk er sønn til Borka, og på det som ser ut som en spesielt idyllisk sommerdag i filmatiseringen av boka møter Ronja Birk for første gang.

Ronja og Birk blir med tiden nære venner, til fedrenes store fortvilelse. De velger å forlate borgen, konflikten og familiene for å leve frie liv i skogen til bunnløs sorg for fedrene. Til slutt drar Mattis ut for å finne sin elskede datter igjen og inviterer like godt med seg Birk tilbake til borgen hvor Mattis og Borka løser konflikten på røvervis, med en duell! Seierherren blir leder av de to bandene og dermed har to tiåringer løst en lang og vond konflikt. Et svært lykkelig utfall fra de svenske skoger i en historie som nok langt på vei er basert på en svært ulykkelig kjærlighetshistorie, fra Italia.

Kristin Lavransdatter

Litt lengre vestover, og et par hundre år før handlingen i Romeo og Julie finner sted skriver Sigrid Undset om Kristin Lavransdatter som faller hardt og brutalt for Erlend Nikulaussøn. Far til Kristin ønsker at hun skal gifte seg med Simon Darre, sønnen på nabogården, men Kristin står standhaftig på sitt og ender opp med å få sin Erlend. Omtrent der stanser likhetene mellom Romeo og Julie og Kristin Lavrandsdatter, men oppsparket med familiær motstand mot forholdet bærer svært mange likheter.

I slutten av historiene møter begge kvinner sitt endelikt, men omstendighetene kunne ikke vært mer ulike. Kristin vier sitt liv til gud og hjelper mennesker i Rein Kloster på Fosen under svartedauden, blir smittet, og dør. Julie dør på langt mer spektakulært vis ved å ta sitt eget liv med en dolk i Verona, Italia.

Foto: Sigrid Undset // Nasjonalbiblioteket

Romeo og Julie, SKAM

Når vi likevel befinner oss i Norge er det umulig å snakke om Romeo og Julie uten å snakke om TV-suksessen fra 2015, SKAM. Tenåringsdramaet fikk en umiddelbar suksess langt utenfor det som nok var en tydelig definert aldersdemografi.

Hver sesong hadde en sentral karakter som vi seere fulgte, og i sesong tre av totalt fire, ble vi kjent med Isak som strevde med egen identitet, og seksualitet. Det blir raskt klart at Isak er forelsket i Even, og som enhver dypt forelsket tenåring vender Isak seg til internett og sosiale medier for mest mulig informasjon om sin utkårede. Via sosiale medier viser det seg at Even har en sterk filminteresse og øverst på listen over regissører tenåringen liker troner Baz Luhrman, ingen ringere enn mannen bak filmen Romeo + Juliet fra 1996, mer om Baz litt senere.

Et par episoder senere befinner Isak og Even seg i et basseng, og under vann deler de sitt første kyss, – og med det gjenskaper en ikonisk scene fra Baz Luhrmans udødelige klassiker fra nittitallet. Regissør for SKAM, med det passende fornavnet Julie, stadfester innflytelsen ytterligere i det filmmusikken fra Romeo + Juliet begynner å spille i bakgrunnen med låten Kissing you samtidig som startskuddet går for det som blir et forhold som engasjerte, provoserte og inspirerte en hel generasjon kjærlighetssultne SKAM-fans.

Romeo + Juliet

Det er vanskelig, nei, umulig å snakke om Romeo og Julie uten å snakke om Baz Luhrman sin film fra 1996 med samme navn. På rollelisten som våre to håpefulle står Leonardo DiCaprio og Claire Danes, store navn, selv i dag.

Filmen som premierte i 1996 hadde et budsjett på røfflig 14 millioner, og endte opp med å spille inn ti ganger så mye. For å sette det i kontekst er det omtrent samme inntjeningsbrøk som filmene Titanic og Harry Potter kan vise til.

Til tross for store navn på rollelisten hadde ikke Baz utstrakt erfaring som regissør, ei heller som produsent eller manusforfatter. Filmen som skulle fortelle en av de aller største kjærlighetshistoriene gjennom tidene ble med andre ord virkeliggjort for lerretet av en ganske uerfaren fyr, men på tross av, eller kanskje nettopp derfor, ble filmen en kommersiell suksess med sin 90-talls estetikk med sterke farger, mens teksten beholdt sin klassiske form. Mot alle odds fungerer tekst, skrevet en gang mellom 1591 – 1595, i Baz Luhrmans kaotiske glitterunivers.

Letters to Juliet

Noen år senere så nok en Romeo og Julie-inspirert film dagens lys, Letters to Juliet (2010). Filmen er ikke en direkte tolkning av Shakespeares tekst, men kanskje 2000-tallets absolutte favoritt for ungdom sultne på et romantisk drama uten for mye motstand. Her må man bare godta en syltynn historie og overse åpenbare logiske brister.

I filmen skal Sophie, som er gravejournalist, på tur til Verona, Italia, med hennes forlovede, som strengt tatt ikke virker som en spesielt hyggelig fyr. I Verona hører hun om fenomenet hvor kvinner skriver brev til Julie, fra Shakespeare sitt stykke, for å be om kjærlighetsråd, til tross for at Julies egenskaper som parterapeut må sies å være under par.

Sophie snubler så over et ubesvart brev sendt av en kvinne, Claire, i 1957 som søker råd om hvorvidt hun skal rømme med sin Lorenzo. Sophie og Claire møtes, bestemmer seg for å finne denne Lorenzo, og med på lasset kommer selvfølgelig Claire sitt skeptiske, men blendende vakre barnebarn, Charlie. Resten kan man nesten tenke seg til selv.

Filmmusikken inneholder Taylor Swifts hitlåt «Love Story» som med strofene «Romeo, take me somewhere we can be alone, I’ll be waiting. All there’s left to do is run» klart og tydelig gir et nikk til stykket skrevet et halvt årtusen tidligere.

Melodi Grand Prix

Det er ikke bare Taylor Swift som har latt seg inspirere, her hjemme duellerte Kjetil Stokkan fra Harstad med låten «Romeo» Melodi Grand Prix i 1986 og gikk seirende ut. Låta handler om at Kjetil aldri vil bli en Romeo, og det er kanskje like greit ettersom den ekte Romeo tok livet av seg selv, og i stor grad påvirket sin utkårede til å gjøre det samme.

«Romeo, Romeo, gudene skal vite at du aldri blir en Romeo, Romeo, prøv å ta de’ me’ ro»

Bidraget ble hyllet her hjemme, men nådde ikke helt opp i den internasjonale finalen.

Inger Lise Rypdal var hakket mer optimistisk og vedkjente seg i sin låt «Romeo og Julie» fra 1968 at:

Vi – vi to er ikke født av fader Shakespeare
Og vi lar ingen trist finale skje
Kom – kom ta min hånd, fei sorgene til side
La oss to blir vår egen lykkes smed

Tro på kjærligheten

Det er hundrevis eller kanskje titusenvis som har latt seg inspirere av den tragiske historien om Romeo og Julie. Om det er fra verket ført i pennen av Shakespeare eller en av de tre (!) filmversjonene som fulgte er uvisst, men ved å skrive kanskje verdens mest kjente kjærlighetshistorier vil navnet Romeo alltid være forbundet med Julie, og vice versa. Slutten på historien i Verona er bekmørk, og inneholder bare et lite glimt av håp for de som tror det er et liv etter døden. Likevel så har den brutale kjærlighetshistorien lært oss noe om hvor dypt og inderlig man kan elske noen, faktisk mer enn sitt eget liv.