I romanen Idioten blir vi kjent med 26 år gamle Fyrst Mysjkin. Ifølge Dostojevskijs egne notater ønsket han i romanen å fremstille en slags kristusskikkelse, et fullkomment og uskyldsrent vesen. For øvrig en sterk motsetning til det øvrige persongalleriet vi blir kjent med i romanen som er dypt involvert i karrierejag, intriger, drama og maktspill.

Romanen er en klassiker innen verdenslitteraturen, og Dostojevskijs skarpe observasjoner og dybde i karakterutvikling har gjort romanen til en favoritt blant lesere i over 150 år.

Idioten utforsker temaer som kjærlighet, sosial klasse og menneskelig natur gjennom Mysjkins opplevelser og iakttagelser, som gjennom sitt vesen og væremåte er åpen og lyttende.

Dostojevskij har hatt en betydelig påvirkningskraft på vestlig kultur, både Ernest Hemingway, Friedrich Nietzsche og vår egen Knut Hamsun var sterkt påvirket av forfatteren. Sistnevnte fikk til og med plagiatanklager mot seg grunnet likheter mellom hans novelle Hazard og Spilleren av Dostojevskij.

Det er ikke bare litteraturens verden som har blitt påvirket av forfatteren. Edvard Munch lot seg visstnok inspirere av flere av Dostojevskij sine verk, det mest åpenbare er kanskje den korte romanen Krotkaja hvor Munch like godt malte et bilde med akkurat samme tittel.

Idioten har også i stor grad påvirket en av de mest kjente og kjære filmene som har kommet ut av Hollywood, fortellingen om en mann fra delstaten Alabama i USA.

I suksessfilmen Forrest Gump fra 1994 møter vi hovedpersonen med samme navn. Forrest er en naiv, empatisk og uselvisk person som vektlegger andres interesser før sine egne, akkurat som Mysjkin.

I boka Forrest Gump fra 1986 som filmen er basert på, er det en enda tydeligere referanse til den klassiske romanen. Allerede i første kapittel nevner Forrest Idioten av Dostojevskij, eller «han Doy-chee-eveskie fyren» som Forrest kaller ham. Senere i samme bok deltar Forrest på en forelesning om nettopp idioter i litteraturen.

Begge karakterene har på hver sin måte utfordringer som gjør at de møter uforholdsmessig mye motstand på sin vei. Forrest er i aller høyeste grad klar over at han har en psykisk utviklingshemming, mens Mysjkin på sin side er i romanens innledende sider på vei tilbake fra behandling i Sveits for epilepsi.

Tross utfordringer og motbør reagerer Forrest og Mysjkin intuitivt med godhet og kjærlighet i flere situasjoner hvor mange andre ville handlet for egen vinning. Det moralske kompasset opererer på høygir og de viser gang på gang medfølelse og empati i utakt med deler av samfunnet rundt dem.

Forrest og Mysjkin har begge utfordringer som medfører at de lever litt på utsiden av resten av samfunnet og har ikke kapasitet, eller ønske, om å begi seg inn i samfunnets maktspill for å heve egen sosial status. De er seg selv, helt og fullt.