JEG KLARER MEG?
Sterk, ærlig og rå. Forestillingen Jeg klarer meg? handler om unge Mons, som har en storebror som sliter med rus. Den er skapt, produsert og fremført av lokale krefter, og er et bestillingsverk fra Mandalsorganisasjonen Håp, med Leif Gjertviksen i spissen. I samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforenings (NKS) veiledningssenter for pårørende ønsket de å bruke teaterarenaen for å øke bevisstheten rundt deres pårørendearbeid.
Håp hadde tidligere hatt et samarbeid med Mandal videregående skole om å vise en forestilling for første trinn som handler om det å være pårørende, men ønsket en mer oppdatert versjon. Inger Marie Lohne, med lang erfaring fra musikk- og teaterverdenen, ble derfor kontaktet.
– Da var det lett for meg å ta med meg min bestevenn og gode kompanjong Christer Prosgaard-Sundstøl, i tillegg til min mann Kristian, forteller hun. Det var slik teaterkompaniet Tropp3 ble dannet.
Den Kulturelle skolesekken
Jeg klarer meg? er nå en del av første trinn på Mandal videregående skoles obligatoriske pensum, og skal vises hvert år frem til 2026. Den har også blitt vist noen ganger utenfor skolens fire vegger, men teaterkompaniet fortsetter å drømme stort.
– Vi har søkt oss inn i DKS (Den kulturelle skolesekken) portalen, og ønsker fremover å ta forestillingen rundt på alle skoler i hele Norge. Dette er en forestilling som bør vises til så mange som mulig, og spesielt til ungdommen, sier Lohne.
Bred publikumsapell
Fokuset i forestillingen er på den pårørende.
– Det er en vanvittig kamp å slite med rus, men her handler det om at det ofte er en like stor kamp å stå på sidelinjen. Som pårørende havner man i skyggen, sier Lohne.
Prosgaard-Sundstøl legger til at det også handler om hvordan man skal klare å komme seg ut av det dragsuget som man ofte havner i når man er pårørende. Hvordan finne lyset i enden av tunellen, og forstå at det faktisk finnes noen der ute som kan hjelpe.
Dette temaet betyr spesielt mye for Tropp3. Prosgaard-Sundstøl, som spiller Mons, har selv opplevd å være pårørende til en rusavhengig.
– Jeg har kjent det på kroppen før. Det kan nok være med på å gjøre historien mer rå, mer ekte og mer sannferdig, sier han.
I tillegg fikk både Lohne og Prosgaard-Sundstøl lov til å skygge fire forskjellige møter med pårørende for å høre deres historier og erfaringer, organisert av NKS veiledningssenter for pårørende. – Disse møtene har vært med på å legge grunnlaget for forestillingen, og de pårørende har selv vært en del av prosessen.
Et nært tema
Viktigheten av å belyse et slik tema ble illustrert nylig i en artikkel av NRK. Livet som pårørende blir skildret som å leve i en krigssone. Man vet ikke når det smeller, men man vet at smellet kan komme når man minst venter det.
Forestillingen er laget med bred publikumsappell.
– Uansett hvem som ser på, så kan det treffe på ulike måter. En som sliter med rus kan få en vekker, en pårørende kan kjenne seg igjen i historien og føle seg mindre alene, mens andre kan få innblikk i hvordan det er å stå i en slik situasjon.
– Hvis vi kan treffe bare én person i salen, så er hele forestillingen verdt det, sier Prosgaard-Sundstøl.
Jeg klarer meg? kan oppleves i Kilden den 10. og 12. oktober.
For å gi de beste opplevelsene bruker vi og våre partnere teknologier som cookies for å lagre og / eller få tilgang til enhetsinformasjon. Hvis du ikke samtykker eller trekker tilbake samtykke, kan det påvirke visse funksjoner og funksjoner negativt.