— For eksempel, når skomakeren kommer til Salve med skoene hans, så tenkte jeg “trenger vi egentlig denne skomakeren utover her, eller kan vi gjøre landhandleren til skomaker også?” Så da ble jeg kvitt en skomaker da, smiler Belsvik, og legger til:
— Alle disse rollene er jo forskjellige sider av mennesket, og jeg føler at de rollene vi nå har beholdt har fått litt flere sider, og blitt litt mer dramatiske.
Du er jo kanskje en av de som har dykket dypest ned i teksten, hvordan har det vært å utforske den?
— Jeg synes stykket er en veldig god idé. Men jeg har ikke dykket dypere ned i det enn at jeg har lest boka altså. Dypere kommer man ikke, sier Belsvik med et glimt i øyet.
— Men det har vært veldig gøy å jobbe med dette. Det er et lite univers hvor ting blir satt på skakke, så begynner det å rase – og inni der føler jeg meg litt hjemme, ler forfatteren.