I mai setter Kilden opp forestillingen Villskudd, fritt etter romanen med samme navn skrevet av Gudmund Vindsun.
Boka var banebrytende i sin tid og har betydd mye for det skeive miljøet, spesielt med tanke på selvfølelse, synliggjøring og representasjon. Boka var en av flere små seiere som har forbedret levekårene til det skeive miljøet, vi tar en titt på noen av dem i denne artikkelen.
Norge er kanskje et av de mest liberale og tolerante landene i verden når det gjelder likestilling mellom skeive og streite, selv om også vi må erkjenne at vi fremdeles har en vei å gå. Men, det har ikke alltid vært slik. Gjennom historien har homofile møtt motstand, fordommer og diskriminering fra både staten, trossamfunn og samfunnet generelt.
Forbud til lovendring
Paragraf 213 i straffeloven fra 1902 slo fast at “den som har utuktig omgang med en person av samme kjønn” kunne straffes med fengsel i opptil ett år. Selv om det var sjeldent loven ble brukt til å straffeforfølge skeive var den i aller høyeste grad med på å stigmatisere og diskriminere.
Ett av de første skrittene mot en mer human behandling av homofile kom i form av en artikkel skrevet av legene Karl Evang og Torgeir Kasa i 1932, her argumenterte de for at homoseksualitet i de fleste tilfeller er medfødt:
DNF-48
Men, skal vi snakke om kampen for homofiles rettigheter kommer vi ikke utenom Det norske forbundet av 1948 (DNF-48). Grunnlagt 1950, som en norsk underavdeling av den danske organisasjonen med samme navn, jobbet DNF-48 utrettelig med å få opphevet nevnte paragraf 213. Arbeidet med å få endret loven tredde i kraft allerede på 50-tallet og var på mange måter upløyd mark i en tid hvor det å være skeiv både var ulovlig og sett på som en sinnslidelse hos helsepersonell. DNF-48 lever i dag videre med navnet Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.
DNF stod også bak brosjyren «Hva vi vil» som etter alle øyemål var åsted for lanseringen av begrepet «homofil» på norsk. Deretter ble publikasjonen «Klubbnytt» utgitt i perioden 1953 – 1958 før den siste utgaven ble sendt ut uten tittel, og åpnet opp for å la leserne komme med forslag til nytt navn. Dermed ble navnet «Oss imellom» født og publikasjonen fikk ytterligere spredning. Selv om skeive hevet stemmen var det fremdeles ulovlig og på ingen måte sosialt akseptert å leve i et likekjønnet samliv her i landet, men om kort tid skulle det skje en stor endring i Norge.
I 1965 sender NRK de første norske radioprogrammene om homofili klokken 21.00 og skriver i omtalen: «… om de homofiles situasjon i vårt samfunn vet vi at det er angst, isolasjon og livsødeleggende forstillelse som preger de flestes liv» og fortsetter:
«…med det håp at lys og luft kan trenge inn til hjelp for en og annen på begge sider av den av og til uklare grensen mellom homofile og heterofile»
60- og 70-tallet
Homofili blir med andre ord satt på dagsordenen og interessant nok nærmer vi oss på dette tidspunktet tiåret hvor handlingen i både forestillingen, og boka Villskudd har blitt lagt til, nemlig 60- og 70-tallet.
DNF-48 hadde siden midten av 60-tallet ført en offensiv kamp med daværende leder Kim Friele i spissen mot paragraf 213 og kunne 1972 omsider vinke farvel til paragrafen som for mange i et helt liv hadde virket undertrykkende. Loven som årevis hadde kriminalisert seksuell omgang mellom likekjønnede var ikke annet en skamplett i norsk historie og enda et lite steg på veien mot et mer rettferdig samfunn ble tatt.
Noen få uker senere står Kenneth Edward Brophy, på selveste 17. mai, med en plakat med påskriften: «Full støtte til de homofiles kamp for frigjøring», og dermed var den første offentlige demonstrasjonen for homofiles rettigheter i Norge gjennomført.
Hatytringer
Det er ikke lett å kvitte seg med et stigma, spesielt ikke når det har vært både en kriminell handling og blitt betraktet som en lidelse man kan bli frisk fra, sosialdepartementet hadde faktisk inntil 1982 homofili listet som en sykdomsdiagnose.
Og selv om det nå var mulig å ha et forhold mellom likekjønnede uten å bli kriminalisert eller få en diagnose påskrevet var det fremdeles enkelte i samfunnet som ikke satt pris på nyvunnen frihet mellom likekjønnede.
Samme år som Diana får sin Charles, altså 1981, vedtar Stortinget at grovt krenkende ytringer «overfor en person eller en gruppe på grunn av deres homofile legning, leveform eller orientering» er en kriminell handling og kan straffes med bøter eller fengsel.
Selv om dette ikke fører til et ras av arrestasjoner er det med på å sette problemstillingen på dagsordenen og søkelys på en viktig problemstilling, hvordan få bukt med årtier med diskriminering?
Representasjon
Tv-tittere som benket seg foran midtpunktet i stua og skrudde på TV2 i perioden 1996 – 2000 ble kjent med livene til familiene som bor i det fiktive tettstedet Solbekk, gjennom såpeserien «Familiesagaen De syv søstre». For mange nordmenn var serien det første møtet med en vaskvaskeekte såpeserie, med intriger, familiefeider og drama, mye drama. Men det var også en av de første gangene man fikk se ekte kjærlighet mellom to homofile menn, midt i beste sendetid i en populær TV-serie.
Det var kanskje noen som satt lørdagspizzaen i halsen da Roy, seriens homofile protagonist, kysset det som tilsynelatende var en heterofil tidligere idrettsstjerne på seriens utested, Klubb Garbo. Men, nettopp representasjon er nøkkelen for å normalisere og ufarliggjøre likekjønnede følelser og forhold.
