Regissør Eirik Stubø går for å være den mest meritterte og anerkjente regissøren i Norge. Han har blant annet vært teatersjef ved Rogaland Teater, Nationaltheatret og Dramaten i Stockholm, og det er en stor glede at han gjester Kilden Teater. 

Sofokles var en av Athens store tragediediktere, og en favoritt i sin samtid. Historien om Kong Oidipus er et stort dramatisk verk, og en av den europeiske kulturarvens store urfortellinger. Freud bygget mye av sin teori på sagnet om Oidipus, og verket er derfor fremdeles svært sentralt i vår forståelse av menneskesinnet, over 2000 år etter at det ble skrevet.  

Den greske tragedien oppstod som selvstendig kunstart i Athen rundt 530 år før Kristus. I perioden Sofokles levde, var Athen den viktigste makten i kulturlivet i Hellas. Den greske tragedien er noe av det som står igjen fra litteraturen på den tiden. 

Det vi vet om den greske tragediediktningen, er at de skrev om sin samtid, men også om historier fra diktning, myter og sagn. Tragediene skildret ofte de vanlige menneskene, og brukte disse som representanter for samfunnet, selv om stykkene egentlig handlet om guder og konger. Tragediediktningen var derfor hele folkets anliggende. De avspeilte en sterk opplevelse av hvor problematisk det er å være menneske, det tilsynelatende meningsløse som kan hjemsøke oss som lever. 

Grunnet sin ugjerning hevdet orakelet i Delfi at Kong Laio skulle få en sønn som skulle drepe sin far og gifte seg med sin mor. Da hans kone, Iokaste, føder en sønn, setter Laio ham derfor ut i skogen. Men en gjeter har så vondt av barnet, at han gir det til det barnløse kongeparet i Korint. De tar gutten, Oidipus, til seg som sin egen.  

Når Oidipus er voksen, får han høre at kongeparet han har vokst opp hos, ikke er hans foreldre. Han drar derfor til orakelet i Delfi for å høre mer. Det forteller at han skal komme til å drepe sin far og gifte seg med sin mor. Han tør nå ikke å dra hjem. Han kjenner jo ikke sine biologiske foreldre, så han tar derfor for gitt at dette dreier seg om foreldrene han har vokst opp hos. På en korsvei kommer han i en konflikt med en annen vogn og det ender med at han dreper mannen i denne vognen, som uten at Oidipus vet det, er kong Laios og dermed hans far. På veien til byen Teben, må han løse en gåte fra den fryktelige Sfinxen for å komme forbi. Han løser gåten og befrir dermed byen fra Sfinxen. Som takk får han gifte seg med enken til den døde kong Laios, Iokaste. Dette er hans mor. 

Antigone handler i stor grad om å holde gudenes lov. Og det er her handlingen starter og konflikten begynner i stykket. Kongen står på sitt og straffer Antigone med døden for å gå imot ham. Til slutt knuser dette også ham. 

I det ytre handler det om konflikten mellom en stats hensyn og individuelle holdninger. Men det går også dypere og avspeiler Sofokles eget religiøse grunnsyn. Det opprørske i stykket er ikke at Antigone går imot kongen. Men det er at kong Kreon som ved å ikke ville gravlegge Polyneikes, viderefører hat og hevn etter en fiendes død.  

Antigone er en typisk gresk tragedie, fordi det er menneskene som skildres, selv om det handler om konger og guder. Den skildrer Antigones store fortvilelse over å skulle dø. Hun er verken helt eller helgen. Hun er en ung kvinne som elsker livet som så gjerne vil leve det. Hun vet likevel at hun ikke kan kjøpe seg livet ved å bryte den hellige lov. Og her ligger også skuespillets tragiske konflikt.